Bare en eneste måte å følge Jesus på!

Dette fremgår med all tydelighet av Jesu ord i Luk. 9, 23. Dette sier han med disse ordene: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv.»

Det finnes kun en eneste hindring og vanskelighet, og det er «seg selv», vår egenvilje, alt hva vi synes og mener! Når denne ene hindring ryddes av veien dag for dag og stund for stund, så kan vi følge i Jesu fotspor, lære av ham, og bli ham lik, men absolutt ikke ellers. For ellers blir det bare snakk og fekting i luften. —

Just derfor har vi jo læren om å korsfestes med Ham, og stadig hengi vårt eget i døden, etterhvert som vi får lys over mere av vårt eget. —

Det er særlig en ting som preger en synder og et sjelisk menneske, og det er at det er så urolig. Det kan ikke være stille. Es. 57, 20. Det kan ikke holde sin tunge i tømme. Derfor er deres gudsdyrkelse forgjeves. Hvor det er mange ord, der fattes det ikke på synd. Sådanne vandrer ikke på livets vei. De følger absolutt ikke Jesus, for de fornekter ikke seg selv i det daglige livet. Det kan man jo høre lang vei!

Deres urolige sjel, deres selvliv, ligner en kokende heksegryte. De buldrer og prater om alt hva de synes om alt og alle. De kritiserer og dømmer om alt og alle, i stedet for å dømme seg selv og fornekte seg selv, i stedet for å nekte seg selv all denne snakkesaligheten og dømmesyken.

Gjennomsnittlig er kvinnene aller mest henfalne til denne ørkesløse og meningsløse galskap. Det hjelper ikke det aller minste med blomstrete kjoler i alle regnbuens farger. Det eneste som hjelper, er å gjøre som Jesus har sagt: «fornekte seg selv, og hver dag ta sitt kors opp.»

Jesus har også sagt at vi skal avlegge regnskap for hvert unyttig ord! Akk og ve! For et uhyggelig regnskap! Avlegge regnskap for mangfoldige tusen ord!

Slå opp i bibelordboka på «Stille», og les ettertenksomt. Hva har du gjort med disse befalinger og formaninger til å være stille? Stort sett har man i det hele tatt ikke brydd seg noe som helst om dem! Det er en himmelskrikende mangel på gudsfrykt og dødsens alvor, ja, det er ugudelig! Det er det stikk motsatte av å fornekte seg selv, og av å følge Jesus og bli ham lik. —

«En kvinne skal la seg lære i stillhet med all lydighet.» 1. Tim. 2, 11. Det vil først si at hun ikke gjør innvendinger eller sier imot, og dernest at hun heller ikke kommer med unyttige spørsmål. Hvorledes har det vært med dere, kjære søstre, i så måte?

Noe av det herligste og mest yndefulle er hvile i Gud. «Vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen.» Hebr. 4, 3. Til hvilken tro? Til levende tro på å være korsfestet med Kristus og ikke lenger leve selv. Gal. 2, 20. Hvorledes kan man være så urolig, og bråke slik når man ikke lever lenger? Det er helt umulig. Altså lever man fremdeles selv, istedet for å nekte seg selv dette.