«. . forat de må være ett»

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» 1. Joh. 1, 8. «Den som gjør synd, er av djevelen.» 1. Joh. 3, 8.

Vi ser at Johannes gjør forskjell på å ha synd og å gjøre synd. Det er godt å ha det klart for seg. Fordi vi har synd, derfor kan vi fristes. «Men hver fristes i det han drages og lokkes av sin egen lyst.» Jak. 1, 14.

Men nå er det mange som tror at når vi fristes, så har vi også syndet. Vi vet jo alle at vi ikke kan unngå å bli fristet, og derfor tror de fleste ikke på seier over synd. Hvis det var synd å bli fristet, hvorledes kunne Jakob da skrive: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet?» Og: «Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt den som elsker ham?» Jak. 1, 2 4 og v. 12.

Når Jesus kom i lidelser, ble også han fristet, derfor kan han også komme dem til hjelp som blir fristet. Jesus syndet jo ikke, og han skal hjelpe oss til å seire, likesom han har seiret. Hebr. 2, 18 og 4, 15—16 og Åp. 3, 21. Når evangeliet gir dette håp, og når menneskene ikke vil ta imot Jesus som er kommet for å gjøre ende på djevelens gjerninger, da skriver han: «Den som gjør synd, er av djevelen.»

Men det 8. vers i 1. Joh. 1, står i forbindelse med det 7. vers: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»

Det er merkelig at det er tale om renselse når vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset. Ingen kan vandre bedre enn det lys han har. Men dermed må han ikke tro at han har lys over all den synd han har. Når han vandrer i lyset, da vandrer han også i Ånden, og den skal lede oss til hele sannheten. Joh. 16, 13.

Når det da blir vanskeligheter i samfunnet, er det fordi en ikke regner med at en har synd. To brødre har noe imot hverandre, og kanskje anklager hverandre, og samtidig mener de å ha vandret i lyset. Da er de ikke så ydmyke at de regner med at de har synd. Hadde de regnet med det, da hadde deres samtale vært i velsignelse. Da hadde de vært ett i det å prøve sin egen gjerning. Gal. 6, 4. De ville da søke Åndens lys, så de fikk del i en videre renselse. All baktalelse, alle beskyldninger, all hårdhet, alt dette som ikke bygger opp enheten, kommer av at de tror de ikke har synd. Slike blir ofte bitre og utålmodige.

Skulle Timoteus utvikles og bli til mere frelse for andre, måtte han gi akt på seg selv og på læren, og vi alle må regne med dette: «Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.» Rom. 7, 21. 1. Tim. 4, 15—16. Alle de som har denne erkjennelse, har ingen vanskeligheter i samfunnet.