Om å tjene i menigheten

Om å tjene i menigheten

De hellige har et stort mål, å bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse. Efs. 4, 13. Om målet ikke er nådd, må ikke det hindre en i å tjene med den nåde en har. «Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.» 1. Pet. 4, 10.

Å være i Guds levende menighet er å gå aktivt inn i et arbeid, ikke sitte på «tribunen», men på skolebenken med bøker og lekser. Det er et pensum en skal igjennom. «Skynd deg, finn din plass i striden.» Det haster! Rom. 13, 11—12. Gud har bruk for ivrige folk. «Ser du en mann som er duelig i sin gjerning, han kan komme til å tjene konger, ikke småfolk.» Ordspr. 22, 29.

Det som ligger naturlig tilrette å tjene med, er ens spesielle nådegave. Den må vernes om og arbeides med. Det er en husholdning en er betrodd. En kan samtidig streve etter flere Åndens gaver, 1. Kor. 14, 1, så det kan bli stor «bredde» i ens tjenestegjerning.

En bør begynne å tjene i «det lave», ifra hjemmet, eller ens nære krets. Det er ved jordens lavere deler ens utdannelse foregår. Efs. 4, 9. Stiler en høyere er en ikke brukbar. Gud følger nøye med i den enkeltes ferd, og den som er tro, gir han blant fyrster sin plass. 1. Sam. 2, 8. Å tjene Gud er ikke å begynne øverst, men som alles trell.

Det er forskjell på å tjene «i teltet» og å tjene «ved teltet». Hebr. 9, 8 og 13, 10. Samuel tjente i templet før Herrens ord var ham åpenbaret. 1. Sam. 3, 7. Er en tro i tjenesten etter det lys en har, er den velbehagelig for Gud. Når en får Herrens ord åpenbaret, ved visdom og åpenbarings ånd, utvikles en i tjenesten til det fullkomne. Jak. 1, 4.

For å tjene «i teltet», og frembære høyhellig mat, må en være uten lyte. En må ikke vite noe bevisst galt med seg selv, eller noe skjemmende andre kan se. 3. Mos. 21—24 og 1. Tim. 3, 8—10. En er ved det alter de ikke har rett til å ete av, som tjener ved teltet. Hebr. 13, 10. Ens tjeneste må også være i verdighet. Er en et gullkar må en ikke blande noe i begeret fra kar av tre og sten. 2. Tim. 2, 20—21. Det er forskjell på den tjener som rekker kongen hans gullbeger og på den som tjener ved døren. Esek. 44, 9—16.

Ens tjeneste med nådegavene må følges av en streven etter kjærligheten, som er den bedre vei. 1. Kor. 12, 31. Det er på denne vei en dannes til å bli tjener for Ånd, ikke for bokstav. 2. Kor. 3, 6. Den tjeneste foregår «i legemet» og levendegjør menneskets ånd. 2. Kor. 3, 7—10 og 18. Tjenesten til syndenes forlatelse, tjenesten «ved teltet», Hebr. 9, 6—8, rensning av fatet utvendes, Hebr. 10, 22 og 1. Tim. 1, 5, kan utføres av enhver helhjertet bror og søster.

Forøvrig er det viktig at all ens tjeneste skjer ettersom en har tro til, Rom. 12, 3, så en alltid kan være i hvile, og tjene av den kraft Gud gir, til Guds ære.