Mildhet

Mildhet

er en av de fine Åndens frukter, Gal. 5, 22, og det er bare åndelige personer som bærer den til velsignelse for seg selv og andre. Den er forenet med visdommen ovenfra som er fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter. Jak. 3, 17. Det er en meget fin og visdomsfull dyd. Den sanne mildhet som er fremdrevet ved den Hellige Ånd, er ikke forenet med en menneskelig svak mildhet som er vekslende. Alt hva Gud frembringer er fast og urokkelig og gjør sin rike gjerning

«Josef, vårt store forbillede, brukte sterke og hårde ord mot sine brødre samtidig som han vendte seg om og gråt. Da han åpenbarte seg for sine brødre, brast han i gråt så høyt at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus.» 1. Mos. 45, 2. Med milde, gode og tilgivende ord smeltet han alt som måtte være hårdt i hans brødres hjerter.

«En mild tunge knuser ben.» Ordspr. 25, 15. Den er en knusende makt der hvor intet annet nytter. Josef kunne ta frem hårde hevntanker og dømme sine brødre til døden eller livsvarig slavearbeid, men han plasserte sine brødre og hele sin store slekt i Gosen, det beste sted som fantes.

«Da sa Josef til sine brødre: Kjære kom hit til meg! Så gikk de bort til ham, og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten. Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte meg hit! For å holde eder i live har Gud sendt meg hit i forveien for eder.» 1. Mos. 45, 4—5. «I tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.» 50, 20. Josef fikk også det oppdrag av Gud å lukke sin fars øyne ved døden og føre hans legeme til Kana’ans land for å begrave ham der. 46, 4 og 50, 5.

Hele historien om Josef vidner om mildhet, godhet og forsonlighet. Da Josef sendte sine brødre for å hente Jakob, deres far, sa han: «Trett ikke med hverandre på veien.» 45, 24. Det ligger mye hardt og mange onde selviske tanker i det å trette med hverandre. Dette måtte ikke skje på et så viktig oppdrag de hadde på veien til deres far. — Når vi da tenker på det viktige oppdrag vi har på veien til vår himmelske Far, så bør vi skamme oss dypt for enhver tanke om uenighet og trette. Milde ord kommer fra et rent og godt hjerte.

«Fløyte og harpe gir søte toner, men over begge står en mild tunge.» Sir. 40, 23. Mild tunge overgår den fineste musikk.

I sin ungdom var Moses fyrrig og sterk, men i samfunn med Gud, ble han den mest saktmodige mann på jorden. 2. Mos. 2, 11—12 og 4. Mos. 12, 3.

«Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, ble heller ikke skilt i døden, hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.» 2. Sam. 1, 23. «Hjertelig bedrøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær, din kjærlighet var meg dyrebarere enn kvinners kjærlighet.» V. 26. Saul og Jonatan var veldige krigere, men elskelige og milde i livet. Slik var også David og i enda større målestokk. Det kommer også frem i hans salmer. I 2. Sam. 22, 35—36 står det: «Han opplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen, og du gir din frelse til skjold, og din mildhet gjør meg stor.» Det er lettest å være hård, ta igjen og gjengjelde, men med mildhet blir man i sannhet stor.

«Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet.» 2. Kor. 10, 1. I Rom. 12 formaner han ved Guds miskunn, bl. a. til å være ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet.

Paulus hadde et radikalt budskap med kors og død over allslags synd. Men når det gjaldt å få gjennomført det han forkynte, så kom han med milde og gode ord, fulle av håp, trøst og hjelp.

«Men vi var milde iblant eder, likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» 1. Tess. 2, 7—8.

Han var full av kjærlighet, omsorg, mildhet og godhet, forat det budskap han forkynte, skulle smelte all hårdhet og få rikelig inngang i hjertene.

«Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere Jeg elsker eder.» 2. Kor. 12, 15.

Jesus fikk av sin himmelske Far en disippeltunge, så han kunne kvege den trette med sitt ord. Es. 50, 4. Ja, slike ord trenges høylig i dag, til de som er trette og motløse.

«Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt.» 2. Tim. 2, 24.

«Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en legedom for kroppen.» Ordspr. 16, 24.

Må Gud gi rik nåde til å bruke Åndens sverd og den milde tunge i rette ånd og i rette tid.