Lære å holde alt det Jesus har befalt oss

Lære å holde alt det Jesus har befalt oss.

Det er å lære og adlyde alle de stående befalinger, eller ordrer, som inneholdes i det nye testamente. Sammenlign med 5. Mos. 32. kap.

Vi forstår det best ved å tenke på militær disiplin. Det er jo ingen befalingsmann der som spør sine underordnede om hva de syns og mener og liker eller ønsker. Nei, de gir befalinger som straks skal adlydes.

Og de gir også stående ordrer som de underordnede alltid skal rette seg etter: Ingen innvendinger! Ingen om og men, og ingen utsettelse til en annen gang! —

Hvor meget mere har vi da grunn til straks og nøyaktig å adlyde vår frelses høvding Jesus Kristus, han som er vår ufeilbare og gode og omsorgsfulle øverstkommanderende for oss som er hans elskende, hengivne og trofaste soldater eller sersjanter eller hva vi nå måtte være!?

Eller som det står så velsignet og lettfattelig i Hebr. 12, 9 og 10: «. . . skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndens Fader, så vi får leve? . . .» Det er altså livsfarlig å være ulydig! Se også Hebr. 5, 9! —

Den alminnelige forståelse av kristendommen er jammerlig overfladisk, og derfor aldeles feilaktig. Man har rett og slett misforstått det hele. Det er for de aller fleste som om det ikke fantes befalinger som skal adlydes til enhver tid! —

Vanligvis tenker man f. eks. slik: Ja, jeg burde jo ha litt mere kjærlighet, være litt mere gavmild, og noe mere tålmodig og fordragsom. Jeg burde jo også bli noe mindre vred og fornærmet og motløs. Håper da at det kan bli litt bedre med meg i løpet av noen år, eller i alle fall til slutt. Og så burde jeg jo ikke snakke så meget unyttig og tomt, men det blir vel bedre med tiden får jeg håpe. Osv.

Jeg kan si deg, min kjære venn, at alt dette er som noe dødfødt. Det blir ikke noe ut av dette. Det kan du spare deg. For hva har dette å gjøre med å holde alt det Jesus har befalt sine disipler??? Hva har dette med lydighet å gjøre???

Se til deg selv, kjære bror eller søster, om ikke du også har misforstått selve hovedsaken!!!??? —

Vil du ha et inderlig godt og virkningsfullt råd? Fordyp deg i Matt. 28, 20 og Hebr. 5, 8 og 9 og Rom. 1, 5 og 16! Merk uttrykket: «Etter den evige Guds befaling.» Det er på høy tid å bli seg dette fullt ut bevisst.

For en kraftsats dette er!!! Men hva hjelper vel dette at ordet er tindrende klart og absolutt utvetydig!!! når man ikke tar det oppriktig til hjertet, og det med dødsens alvor???

Det alminnelige er at man bærer seg ad som om det hele — det å gjøre Guds vilje — var en smakssak, ja, som om man bare kan handle etter forgodtbefinnende! — Guds ord inneholder jo så meget, og smaken er forskjellig, og så er det likesom fritt valg, noen liker noen sannheter, mens andre liker noen andre.

Og så er det alminnelige at det ikke har noen hast. Senere, en annen gang, håper man likesom å få gjort dette eller hint, eller når man får en ekstra påminnelse av Gud eller Ånden.

Kjære deg, bror eller søster, hva har dette med å holde alt det Jesus har befalt oss å gjøre??? De stående ordrer står jo der! Og de gjelder dag og natt, uopphørlig så lenge vi lever, fra det øyeblikk du virkelig ble hans disippel, nemlig ved å oppgi alt ditt eget i all slags betydning.

Hvis du har gjort dette på ramme alvor, så har du jo valgt det frivillig, og det må du jo stå ved med glede og fryd og troskap, og med usedvanlig stor iver!

Det eneste som det da er noen mening i, det er å legge deg alle hans befalinger på hjertet for alltid nøyaktig å adlyde dem. Ettersom det er stående ordrer om all Guds vilje, skulle det altså være unødvendig med ekstra påminnelser om alt dette! Trenger man allikevel ekstra påminnelser, må man jo være takknemlig for disse, men ikke se det som noe meget stort — hvilket er alminnelig, men heller se det som en skam at man ikke var så våken, og så levende interessert at man gjorde dette uten noen ekstra påminnelse. På samme måte som det er en skam når foreldre må koste privatundervisning på barn som går på skole fordi de er dovne og likegyldige på skolen.

Noe av det verste syndere vet, det er å få befaling om det de skal gjøre. Noe av det aller beste gudelige personer vet, det er med glede å utføre alt det Jesus, og det nye testamentet forøvrig har befalt oss.

F. eks. «I menn! elsk eders hustruer, og vær ikke bitre mot dem.» Kol. 3, 19. Dette er stående ordre. Adlyder vi alltid den, da elsker vi alltid vår hustru, uten hensyn til hvorledes hun oppfører seg. Vi behøver ingen ekstra påminnelse! Og bitterhet forekommer da ikke, for en av kjærlighetens mange herlige egenskaper er at den ikke blir bitter!

F. eks.: «I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren.» Kol. 3, 18. Dette er ikke en skjønnssak etter hennes forstand eller bedømmelse! Nei, det dreier seg om noe helt annet! Nemlig om alltid å adlyde Kongenes Konges stående befaling! Derved bortfaller totalt alle disse alminnelige innvendinger, motsigelser, foredrag, ja endog alle unyttige og overflødige spørsmål. For alle Jesu disipler er kalt til å bli fullkomne likesom vår himmelske Far er fullkommen! Matt. 5, 48.

Hustruen skal jo, som alle oss andre, fornekte sin egen vilje hver dag! Mannen skal fornekte sin bitterhet, og hustruen sine innvendinger, motsigelser og foredrag. Og ingen unntagelser! Det hører ikke med til å være fullkommen.

F. eks.: «Gi så skal eder gis,» og «glem ikke å gjøre godt, og å dele med andre.» Matt. 5 og Hebr. 13. Stående ordre! Ekstra påminnelser strengt tatt overflødige! Meningen er ikke at det skal gjøres en sjelden gang, etter forgodtbefinnende. Vi må ikke glemme det noensinne! Det er alltid aktuelt!

I Ordsp. 17, 8 står det om gaver, at hvorsomhelst en gave kommer, der gjør den lykke! Og det er jo om å gjøre at vi kan gjøre lykke! Og Sirak sier at du skal få syvfold igjen, så det finnes slett ikke noen fare ved å gi bort meget, og ved å gi bort ofte. Tvert imot! Det motsatte kan i dypeste forstand være livsfarlig!

Finn selv flere eksempler på stående ordrer! Det hører med til å arbeide på sin sjels frelse. Fil. 2, 12.

Du er vel meget interessert nettopp i dette???