Fullkommengjort til tjenestegjerning

Fullkommengjort til tjenestegjerning

Det er et veldig verk Gud har fore og gjør med og i menigheten. Tenk å bli slike tjenere som kan betjene de hellige til å bli fullkommengjort «til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.»

«Guds utvalgte, hellige og elskede», hvordan kan de være? Ja, det leser vi i Kol. 3. Der ser vi hvilke formaninger slike får. De har altså levet i all slags synd og er fra alle slags nasjoner. Og vi leser i 1. Kor. 1, 26—31: «Legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne, men det som er dårlig i verden,» osv. Altså det mest elendige. Og det Jesus blir dem til, gjør dem større enn alle de store etter kjødet. De blir til intet, mot det verk Gud gjør med dette dårlige i verden. Den minste visdom Gud er blitt dem til, og den minste styrke de har fått fra Gud, har gjort dem visere og sterkere enn menneskene. V. 25.

«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» V. 18. «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal. 2, 20.

Vi ser at det å være korsfestet med Kristus er en frivillig sak. Ingen kommer inn i det livet uten han hater sitt eget liv. Gjør han det, da er han Jesu disippel. Luk. 14, 26—27. Han dømmer seg selv og er glad for å refses av Herren, slik at han ikke skal fordømmes sammen med verden. 1. Kor. 11, 31—32. Disse er det Jesus kan helliggjøre, slik at han ikke skammer seg for å kalle dem brødre. Hebr. 2, 11.

Vi ser at alle de som er utvalgte og hellige, har dette felles at de hater sitt eget liv etter kjødet. Da betyr det intet hvor dypt de er falne eller hvor mektige og vise de er i verden. De må alle hate sitt eget liv og elske korsets ord for at de skal komme til et guddommelig liv, den rettferdighet av Gud som vi bare kan komme til ved troen på Kristus. Paulus uttrykker sin lengsel, og veien dit, på denne måte: «Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet, jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 11.

Det er den eneste måte en vokser frem til å kunne bli satt av Jesus til slike tjenere vi leser om i Ef. 4, 11. Det er han som først for ned, som gir oss disse tjenere. V. 9—10. Bare ved å følge ham, kan vi bli forbilder i Kristi dyder og bli duelige til å hjelpe de hellige til å bli fullkommengjort i tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse. 1. Tim. 4, 12 og 16. 1. Pet. 2, 9—10. Bare i Kristi dyder har vi denne visdom i tjenestegjerningen.