Vårt rotliv

Vårt rotliv

All vekst er avhengig av et rotliv. Alt som blir plantet uten skikkelig rot, visner og dør. All lukt og farveprakt forsvinner. Roten har et skjult liv og trenger seg dypere ned i jorden for å kunne suge til seg vann. Har ikke roten skikkelig sugeevne, så dør den.

Jesus sier: «Men den som ble sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede, men han har ikke rot i seg, og holder bare ut til en tid, blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.» Matt. 13, 20—21.

Det er mange som tar imot ordet med glede, og de kan prise Gud i vidnesbyrd, sang og musikk. Men det hele er mere på overflaten. De regner med at denne glede skal fortsette uten trengsler, vanære og forfølgelse. Dette kommer uventet på dem, og de har ikke rot i seg til å bli stående. —

Et overfladisk liv kommer av en overfladisk forkynnelse. De nyfrelste blir da forført allerede i begynnelsen. De får ikke høre at det er nettopp trengslene som virker en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. De får ikke høre at vanæren er en stor rikdom sammen med Kristus utenfor leiren.

De blir ikke rotfestet i Jesu ord i Bergprekenen, Matt. 5, 10—12: «Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen, for således forfulgte de profetene før eder.» Disiplene skulle ikke la seg skremme av motstanderne. Det var for dem et varsel om undergang, men for disiplene var det om frelse fra Gud. «For eder ble det unt, for Kristi skyld — ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld.» Fil. 1, 28—29.

Når vi har en slik trosinnstilling så skyter vi våre røtter stadig dypere ned i gledens kilder, og det fremvirker lovprisning og takk til Gud i det åpenbare.

«Og den rest som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.» 2. Kong. 19, 30. Skal vi bli med av den hellige rest som slipper unna den store trengsel og all overfladisk religiøsitet, så må vi skyte våre røtter dypt ned i alle Kristi dyder, og at alle disse dyder i rikelig grad kan bære frukt oventil.

Det står om Job at han sammen med Noah og Daniel var en av de tre mest rettferdige på jorden. Han sier: «Min rot skal ligge åpen for vann og nattens dugg skal falle på mine grener.» Job. 29, 19. Han hadde sin rot dypt nede i rettferdighetens vannkilder, og i det åpenbare vokste rettferdighet ut i alle retninger. Han hjalp de farløse, fikk enkers hjerte til å juble. Han kledde seg i rettferdighet, og den oppslo sin bolig i ham. Han var øyne for den blinde og føtter for den halte. Han var far for den fattige, og han gransket ukjente folks sak for å komme dem til hjelp. Hans åsyns lys kunne de ikke formørke.

Paulus skriver i Ef. 3, 18—19: «så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.» Skal vi få del i denne rikdoms fylde av Kristi kjærlighet, så må vårt åndelige rotliv være i orden. «Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.» Fil. 4, 19. Det er i forhold til trangen, lysten og interessen at vi trenger dypere ned i kjærligheten og enhver annen dyd og bærer frukt oventil. «Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle.» 1. Tim. 4, 15. Har vi vårt liv og våre tanker i Kristi dyder, så blir det åpenbart for alle hvor vi har vårt liv og våre tanker.

Er vi rotfestet og faste i troen, så blir vi også rike på takksigelse. Kol. 2, 7, og vi blir rike på opplevelser.

Istedenfor å få sine røtter plantet i den gode jord, dvs. i et godt hjerte, så en bærer rikelig frukt i alt som er godt og edelt, så kan man få sine røtter ned i bitterhet og selviskhet. All slags ondt vokser da opp og blir til skade for en selv og andre.

«For pengekjærhet er en rot til alt ondt, av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» 1. Tim. 6, 10. For denne uhyggelige rot må vi vokte vårt hjerte. Pengekjærhet og havesyke er rett imot Guds vesen. Gud gav og Jesus gav: «Han strødde ut, han gav de fattige, hans rettferdighet blir til evig tid.» 2. Kor. 9, 9. Sår vi karri skal vi høste karri: «Gi, så skal eder gis! et godt stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget, for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» Luk. 6, 38.

Bruden innbød både nordenvind og søndenvind å blåse gjennom sin lysthave. Hverken planter, busker eller trær tok skade av den sterke vind. Jo mere det blåste jo sterkere steg den herlige duft opp til Brudgommen. Alle røtter i denne have var godt rotfestet i den gode jord.

Nå gjelder det å være rotfestet i livet i Gud. Vi kan vente sterke høststormer og er vi ikke skikkelig rotfestet i alle Kristi dyder, så blåser vi omkull.