Det gamle eller det nye menneske

Det gamle eller det nye menneske

Vi formanes til å avlegge det gamle menneske, og dermed dets gjerninger, samt iføre oss et nytt menneske, og derved dets gjerninger! Det gamle menneskes gjerninger, det er all bevisst synd. Og det nye menneskes gjerninger, det er et seiersliv, og all bevisst sannhet, rettferdighet, barmhjertighet, godhet, kjærlighet osv.

Vårt gamle menneske ble korsfestet med Kristus. Rom. 6, 6. Ved personlig, levende, tro på dette, fullbyrdes dette i oss. Vårt gamle menneske har derved blitt avlagt, og derved alle kjødets gjerninger, hvorav endel er oppnevnt i Gal. 5, 19—21.

I vers 24 står det tydelig at de som ikke har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer, de hører ikke Kristus til, og i vers 21, overensstemmende med dette, at de ikke skal arve Guds rike.

Kristendom er altså etter disse ord, og etter mangfoldige andre tydelige ord, et usigelig, veldig, enten — eller, og slett ikke slik som det vanligvis forkynnes rundt om i hele verden. —

Alt hva som sies og gjøres, kommer enten fra det gamle menneske eller fra det nye, fra «visdommen» nedenfra eller fra visdommen ovenfra, av egenkjærlighet eller av Kristi kjærlighet, av lyst til å tekkes mennesker eller for å behage Gud. —

Vrede, hissighet, irritasjon, bitterhet, krav, misnøye, misunnelse og avind, pengekjærhet, havesyke (kjøpelyst), partier og stridigheter m.m. kommer alt sammen, uten unntagelse, fra det gamle menneske. Å føre rettssaker om jordiske ting (hvorfor lider I ikke heller urett?), samt alle slags tilfredsstillelser av de kjønnslige lyster, bortsett fra det ekteskapelige samliv, som skal aktes hellig og rent, er å leve i hor. Og selvsagt skal ingen slike arve Guds rike, eller komme inn i dette rike. Matt. 7, 21.