Hvem er han? Hvem er hun?

Hvem er han? Hvem er hun?

«Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning, kneisende i sin store kraft? — Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.» Es. 63, 1.

«Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?» Høys. 6, 10.

Det er Bibelens to største og herligste hemmeligheter.

«Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker herved på Kristus og på menigheten.» Ef. 5, 32. Det er Bibelens brudgom og brud. Ingen kan tilfulle trenge inn i denne Guds visdoms skjulte herlighet. «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» Rom. 11, 33. Når det gjelder å skue inn i denne rikdom, så sier Paulus at «vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis, men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.» 1. Kor. 13, 9—10. Når Paulus ikke kunne se mere enn stykkevis, så kan heller ikke vi det og i en langt mindre grad. Men det vi får nåde til å kjenne og smake av denne herlighet, gir oss håp og glede om stadig større delaktighet i Guds rikdoms fylde i det stykkevise av alle Kristi dyder.

Ingen kan tilfulle skue inn i den kjærlighet og det offersinn Kristus hadde, da han gav avkall på all himmelens herlighet for å frelse oss fra alle de synder som loven ikke kunne frelse oss fra. Hadde loven kunnet rettferdiggjøre oss, behøvde ikke Jesus ha kommet. Han iførte seg kjød som oss, og kjødets begjær som loven sto maktesløs overfor, ble brakt i døden. Rom. 8, 3. Aldri hadde noen kommet opp og ut fra kjødets makt. Men i lydighet og troskap mot den Ånd han var salvet med fra fødselen av, sto han opp som seierherre, for å forløse oss fra denne sterke makt. Får Sønnen frigjort oss, da blir vi virkelig fri. Joh. 8, 36.

Ingen før ham hadde kommet opp fra Edom, kjødets makt. Kneisende i sin store kraft sto han opp og var mektig til å frelse. Han trådte persekaret alene, og ingen kunne hjelpe ham. V. 2—6. Nå kan han også gi oss den fulle kraft til hjelp i alle fristelser, så vi kan seire likesom han seiret. Åp. 3, 21. I den tyske bibel står det at han er en mester til å hjelpe. Vi kan ikke nevne en synd som han ikke kan hjelpe oss ut fra.

Fordi Jesus fornedret seg så dypt og var lydig inntil døden, så har Gud opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn. Fil. 2, 8—9. Han sitter nå ved Faderens trone og er vår yppersteprest, forløper og forleder. Han har etterlatt oss fotspor helt frem hvor han selv er. «Og hvor jeg går hen, dit vet I veien.» Joh. 14, 4.

«For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, forat I skal følge etter i hans fotspor.» 1. Pet. 2, 21. «Om noen er min tjener, han følge meg, og hvor jeg er, der skal også min tjener være, om noen er min tjener, ham skal Faderen ære.» Joh. 12, 26. «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus», sier Paulus. 1. Kor. 11, 1.

Mange har lært Jesus å kjenne som en forsoner, som tilgir vår synd. Men hvem er han som kalles Ordet — Menneskesønnen — Hjørnestenen — Det sanne lys — Spire — Den gode hyrde — Forløper — Menighetens hode — Løve og Lam — Klippe — Herlighetens Herre — Fredsfyrste — Under — Rådgiver — Veldig Gud — Evig Far — Livets høvding — Livets brød — Frelser — Forløser — og andre herlige egenskaper han viste i sitt daglige liv. Han var veien, sannheten og livet.

Hvem er hun?

Det er hun som ble dratt opp av fordervelsens grav, av det dype dynn. Hun fikk føttene på en klippe, og hennes trinn ble faste. Hun fikk en ny sang i sin munn, en lovsang for Gud. Sal. 40, 3—4. Hun ble født på ny ved troen på Jesus Kristus til et helt nytt liv med nye interesser. Hun fikk Kristi Ånd i sitt hjerte med kraft til å elske sin Herre og Mester og holde hans lover og bud med glede. Ved vandring i denne Ånd i alle Kristi dyder ble hun forvandlet til Kristi billede fra herlighet til herlighet. 2. Kor. 3, 18. Hun ble Kristi make, hans like, ren og sterk. Kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn strålte frem fra henne. 2. Kor. 4, 6.

I Skriften står hun med de herligste benevnelser og alt er sant:

Jesu brud — Lammets hustru — Den rene — Min due. I samfunnet med likesinnede i Kristi sinn bærer bruden fine navn: Den levende Guds menighet — Sannhetens støtte og grunnvoll — Guds tempel — Kristi legeme — Gull lysestake — Vingården — Det nye Jerusalem — Høytidsskaren — Løftets arvinger og andre fine navn.

Det var en vei frem til all denne herlighet i Kristi lidelsessamfunn. Jesus førte mange barn til herlighet gjennom lidelsen, og selv ble han fullendt gjennom lidelser. Hebr. 2, 10. Men de kortvarige lidelser og trengsler er som intet å regne og virker en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. Rom. 8, 17—18 og 2. Kor. 4, 17.

I salme 45 lovpriser brud og brudgom hverandre i stor herlighet. De har begge vært forenet i et fornedrelseslegeme og skal i all evighet være forenet i et herlighetslegeme. Fil. 3, 21.

Det er bare i Jesu Kristi Åpenbarings Ånd vi kan forstå noe av denne store og herlige forvandlingshemmelighet om hvem han og hvem hun er.