Herrens porter

Herrens porter

«Lukk opp rettferdighets porter for meg. Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren. Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.» Salme 118, 19—20.

Det står om Jesus at det behaget Faderen å knuse ham. Når trengslene kommer over livet og det blir trangt for kjødet er det lett å knurre. Da stanser en opp ved porten. Jesus sier i Joh. 17, 25: «Rettferdige Fader! verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har utsendt meg.» Trengslenes porter ble rettferdighetsporter idet han bøyde seg og gjorde Guds vilje. La oss ikke trette med vår skaper ved livets porter, men utrope de samme ord: «Rettferdige Fader!» Da blir det, som for de fleste er knurr og klagelyds porter, pris og lovsangs porter. Herrens vilje får fremgang ved vår hånd. Det blir godt og velsignet i hjem og menighet. Her forenes vi mer og mer med vår himmelske Far, og vi knyttes sammen med hverandre i inderlig kjærlighet. Tåredalen blir til en kildevang. «Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn! For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.» Salme 100, 1—5.