Dødens og Åndens tjeneste

Dødens og Åndens tjeneste

Åndens tjeneste, 2. Kor. 3, 7—10, forklares slik at dødens tjeneste blir for nesten intet å regne, likefullt var dødens tjeneste viktig. Ved den fikk folket i den gamle pakt syndenes forlatelse, men til noe fullkomment kunne den ikke føre. Hebr. 7, 19. All dens tjeneste er «utenfor» legemet, og for bevisst synd. Rom. 7, 13. Åndens tjeneste foregår «i» legemet, for den ubevisste synd, synden i kjødet, og likedannelsen med Jesus. Rom. 7, 23 og 8, 13 og 8, 29.

Forkynnelsen iblant de religiøse dreier seg stort sett om begynnelseslæren om Kristus, syndenes forlatelse. Hebr. 6, 1. Etterat vi er forlikt med Gud, Rom. 5, 10, skal vi så meget mere frelses ved hans Sønns liv. Det er lite kjent, for det har med Guds kunnskap å gjøre. Ved visdoms og åpenbarings Ånd, Efs. 1, 17, får en se hele Guds råd til frelse. Ap. gj. 20, 27. En lærer å skille mellom det som er gjort «for en», Kristi soningsdød til syndenes forlatelse, og det Som skal gjøres «i en», helliggjørelse av Ånden, 2. Tess. 2, 13.

Rettferdighetens tjeneste ble fullført i Jesus. Ved en evig ånd, bar han seg selv frem, som et ulastelig og velbehagelig offer for Gud. Hebr. 9, 14. Den samme Åndens tjeneste skal stykkevis utføres i oss. Jesus er vår yppersteprest. Etterat han selv har gått igjennom forhenget, det er hans kjød, Hebr. 10, 20, skal han nå utta «ofrene» i sine disiplers liv. Det er selve begjæret i menneskenaturen, som skal belyses og dødes. Kol. 3, 5. Jesus har brakt naturen i døden, 1. Tim. 2, 5—6, forat lovens krav: «du skal ikke begjære», skulle bli oppfylt i oss. Rom. 8, 3.

Guds folk farer vill dersom de mangler visdoms og åpenbarings Ånd. Uten den blir ens kristenliv stillestående. Det er ingen åndelig vekst i barnelærdommen om Kristus, den en formanes til å gå forbi, for å skride frem mot det fullkomne. Hebr. 6, 1.

Dødens tjeneste, til syndenes forlatelse, som var innhugne på stentavler, er i herlighet, 2. Kor. 3, 7, men i forhold til Åndens tjeneste har den ingen herlighet, mot dennes overvettes rike herlighet. 2. Kor. 3, 10. Dødens tjeneste, loven, kan tukte mennesket til Kristus, så det kan få evig liv og jordisk herlighet. Gal. 3, 24 og Åpenb. 21, 3—4. Åndens tjeneste derimot fører en til all Guds fylde, Efs. 3, 19, og til sammen med Jesus å arve alle ting. Rom. 8, 17 og Kol. 2, 9—10. En kolossal forskjell på dødens og Åndens tjeneste. «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» Rom. 11, 33.

Guds kunnskap har alltid vært vennenes sterke side. Det må den fortsatt være, forat en ikke skal være umyndig og drives om av ethvert lærdoms vær. Efs. 4, 14. En må være med i veksten opp til hode, til manns modenhet og til aldersmålet for Kristi fylde, Efs. 4, 13 og 15. Da vil en forstå den usigelig store Guds herlighet vi i Jesus Kristus er kalt til. Efs. 1, 4.