Men prøv åndene om de er av Gud

«Men prøv åndene om de er av Gud»

«På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud, og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden.»

«For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, dette er forføreren og Antikristen. Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeid, men at I kan få full lønn.» 2. Joh. 7—8.

I dag ser vi at all religiøsitet er forført av Antikrists ånd. Det er veldig få som vil høre at Jesus er kommet i Davids kjød. Rom. 1, 3 4. Vi ser her at dette er en del av evangeliet, og de som ikke vil ha med den delen, men bare høre om Jesu oppstandelse, de har ikke noe evangelium. Og de som ikke vil høre at Gud fordømte synden i Jesu kjød, de tror heller ikke på at lovens krav skal oppfylles i oss. Rom. 8, 3—4. De har heller ikke bruk for den Hellige Ånd for å oppfylle lovens krav. Mange taler mye om den Hellige Ånds dåp og kraft, men da tenker de på gode følelser og tegn og under.

De har heller ikke hørt at Jesus fikk del i blod og kjød likesom barna, og at han ved døden gjorde ham til intet som hadde dødens velde, det er djevelen, og at Jesus ble fristet når han led, og derved kan komme dem til hjelp som blir fristet. Alt dette bortforklarer Antikrists ånd, og det forstår vi godt, for derved beholder han sin makt og menneskene får ikke høre evangeliet. Hebr. 2, 11 18.

Når Jesus sier: «Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel,» Luk. 14, 27, da tror de ikke at Jesus gikk foran og også bar sitt kors. Når de hører om Jesu kors, tenker de bare på Golgata, forat vi ved hans død kunne få syndenes forlatelse. Alle predikanter med Antikrists ånd taler slik. Derfor finner du ikke i deres forkynnelse «ordet om korset», som for oss er en Guds kraft til frelse. 1. Kor. 1, 18 og 23.

Derfor, de som hører Antikrists forkynnelse, kommer aldri til den forløsning og det liv Paulus vitner om seg selv: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal. 2, 20.

Fordi disse religiøse partier ikke hører evangeliet, er det strid og splittelse og synd iblant dem. De vandrer i kjødet, derfor hører de ikke Kristus Jesus til. Men de hører om å være fullkomne i ham, for Gud ser oss gjennom hans blod, og de inviterer menneskene til korsets fot, og synger: Under blodet, under blodet.

Den formaningen å arbeide på sin frelse med frykt og beven kaller de trelldom, derfor kommer de ikke til dette: «. . . forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden.» Fil. 2, 12—15.

Johannes hadde ført dem inn i denne frelsen og dette arbeid, mer; han var veldig redd for den antikristelige forførelse, at Jesus Kristus ikke var kommet i kjød, så de skulle tape hva de hadde vunnet ved sitt arbeid. 2. Joh. 9.