Lukas 9, 23

Luk. 9. 23

«Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv . . .» Dette gjelder alle. Det er den eneste mulighet for å kunne følge etter ham, i hans fotspor, for just det er fotsporene!

Sannheten er at det finnes bare én eneste hindring, og det er meg selv, min egen vilje og lyst. Intet annet, og ingen annen, kan hindre oss. Og dette er jo en veldig grei ordning. Vi har hverken noen eller noe å skylde på! —

Spørsmålet: «Vil noen komme etter meg», er særdeles betegnende, for det er så ytterst få som vil gå i Hans fotspor. Det er tvert imot noe helt annet de fleste gudsdyrkere ønsker, og det er nettopp å leve som de selv syns! Og allikevel komme inn i Himlenes rike. —

Livets sannhet er nettopp denne: å fornekte seg selv, alt sitt eget, det er selve saken, fordi det er hovedbetingelsen. Uten å oppfylle denne betingelse, er det umulig å følge i Jesu fotspor, umulig å få del i guddommelig natur.

Hva hjelper det vel at det er svært mange herlige løfter, når vi ikke oppfyller betingelsene for å få del i dem?

Det kors som ikke bare Jesus ble naglet til, men også vårt gamle menneske, all vår egenvilje og alle våre lyster og meninger, Rom. 6, 6, det er og blir livets og frelsens sentrum! Det er aktuelt dag og natt alle vårt livs dager her i utlendigheten! Det er alltid enten det ene eller det andre! Enten vår egenvilje eller det stikk motsatte, og det er å fornekte vår egen vilje for å kunne få gjort Guds vilje, slik som den blir gjort i Himmelen! Luk. 11, 2. Enten gjør vi Guds vilje, eller vår egen.

Man burde jo i alle fall ta Jesu ord alvorlig! Og hvem har vel egentlig gjort det med dette som Jesus anbefalte disiplene å be om dengang da de var så rådville angående hva de burde be om?

Tenk — gjøre Guds vilje i den grad som den blir gjort i himmelen! Og det blir just det samme som: Tenk — i hvilken usigelig stor grad vi da må fornekte all vår egen vilje, hver dag, og på alle områder!

Hvorledes går det da med å synde? Overensstemmende med 1. Joh. 3, 8 blir det slutt på dette mangfoldige uvesen! Det tar ende!

Hvilket gledelig budskap! Da først har man trodd på det fulle evangelium, som det vanligvis blir talt og skrevet så overfladisk om. —

Lenge leve den trange port, og den smale vei, som i ånd og sannhet, og i gjerning og praksis, fører til helt nytt liv, ja til guddommelig liv, midt i denne onde og ugudelige verden, midt i alle trengsler og prøvelser, midt på den smale, men usigelig herlige vei! Matt. 7, 12—15! Å ville bli grundig frelst, og fullt ut lykkelig, uten å fornekte seg selv, det er det samme som å vente å finne vindruer på tornebusker. Ja, etter Jesu ord i dette skriftsted, så er det slik.