Si da til henne

«Si da til henne - - -»

«Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham, hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene em å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!» Luk. 10.

Denne urolige «omsorg» for andre er ikke ukjent for oss mennesker. «Si da til henne . . . . !», hvor om å gjøre det er at de andre får veiledning om hvordan de skal ta det. Ja, kunne bare en eldre, erfaren broder komme og si til dem hvordan de burde forholde seg!

Men Jesus hadde noe å si til Marta i stedet: «Du gjør deg strev og uro med mange ting, men ett er nødvendig.» Hun ville at Mesteren skulle fortelle søsteren hva hun hadde å gjøre. I stedet forteller Jesus Marta hva hun selv burde gjøre. Hun syntes Maria trengte en tilrettevisning, og så får hun høre noe hun selv så sårt trengte å høre.

Denne «uro med mange ting» er det som er selve vanskeligheten. I denne uro bebreidet hun endog Mesteren: «Bryr du deg ikke om . . . . ?» Den allgode, allmektige og langmodige Gud skal nok vite å bearbeide våre brødre og søstre til deres gagn. Vår sak er å rense oss i lydighet mot sannheten fra all den sjeliske uro som gjerne ville ha sagt vår neste alt det vi synes de trenger å få høre. Da vil denne uro bli ombyttet med sann, guddommelig omsorg for våre medmennesker, og i den ligger visdommen til å betjene dem på rette måte.

Vi møter denne urolige interesse for andre også i Peters spørsmål om Johannes: «Herre! hvorledes skal det da gå denne?» «Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva kommer det deg ved? Følg du meg!» Joh. 21, 21—22. Ja, er ikke dette grei beskjed?

«Følg du meg!» Hvordan Jesus hadde det, ser vi tydelig bl. a. av Joh. 9, 1—7. Her ser vi disiplene opptatt i denne urolige, nysgjerrige interesse for et medmenneske: «Hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre?» Dette var altså disiplenes tanker i møtet med den blindfødte. Ja, denne nysgjerrige befatning med medmennesker er så menneskelig, så menneskelig! Å, hvor interessant det ville være å komme til bunns i dette skyldspørsmålet! — Men Jesu tanker gikk i helt andre baner: «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag, natten kommer da ingen kan arbeide. Mens jeg er i verden er jeg verdens lys.» Og så kom han den stakkers blindfødte til hjelp.

Ja, la oss rense våre sjeler i lydighet mot sannheten! Tenk å bli fri fra all denne «uro med mange ting». Det må rensning til på dette område. For denne uro hører mennesket til. Men guddommelig natur er hvile og omsorg.