Vi kan ikke stole på andres følelser

Nei, tvert imot! Ventetiden føles så lang. Den er ikke på langt nær så lang som den føles. Følelsene lyver. Fordi vi er i kjød og blod føles det slik. Jo større utålmodigheten er, desto lenger føles ventetiden!

Vanskelighetene kan kjennes meget store, just fordi vi er i kjød og blod. De er ikke på langt nær så store som de føles.

Det kan føles som vi ikke kan holde ut. Men kjensgjerninger viser at vi kan holde ut. Følelsene er falske. Og når det står skrevet: «Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst», så viser jo dette helt avgjort at vi kan holde ut, likegyldig hva følelsene sier!

Og det er svært så store man føler at andres feil og synder er, og at ens egne synder er små. Sannheten er at andres feil ikke er fullt så store som man føler, mens egne feil er adskillig større enn vi selv har følelsen av.

Når det gjelder frelse, må vi forkaste alt hva både følelser og fornuft sier, og bare stole på Guds ord som er det eneste sanne på dette område.

Et av de viktigste ord vi har, er 1. Kor. 10, 13. Der står det med all tydelighet at Gud trofast sørger for at vi aldri blir fristet over evne. Dette er sannheten, selv om både følelser og fornuft protesterer aldri så meget!

Dette betyr jo ikke at enhver alltid seirer, men så meget mer at det kunne man ha gjort om man hadde tatt det på den rette måte.

For et kolossalt trosstyrkende ord!