Guds underfulle lov

Guds underfulle lov

«Lat opp mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov.» Sal. 119, 18. Guds lov er underfull. Dens visdom «den skjulte», som omtales som en hemmelighet er gitt til vår herlighet. 1. Kor. 2, 7.

I Paulus’ brever blir det som er svært å skjønne i loven, nøye lagt frem. Han bad om at det måtte gis ham ord, så han med frimodighet kunne kunngjøre evangeliets hemmelighet. Efes. 6, 19.

I det naturlige ligger ikke skattene åpenlyst, de må letes etter som etter sølv og graves etter som etter skjulte skatter. Ordspr. 2, 4. Så og i det åndelige, ved å grunde på Herrens lov får en skue inn i dens skjulte visdom.

Paulus bemerker at romerne «kjente loven», Kap. 7, 1. Da var det grunnlag for å legge den nøyere ut, som i kap. 7, 7. «Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven, for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.» Vi ser det må lov til for å få kjennskap til synden, og forat begjærligheten skal bli levende for samvittigheten. Rom. 7, 9. Loven gir lys og forståelse, en får den kjær og grunder på den. Sal. 119, 97.

Når en seirer over bevisst synd, så er samtidig ubevisst synd tilstede, synden i kjødet. Rom. 7, 18 og 7, 33. For den er det igjen fordømmelse, for «hvor det ikke er noen lov er synden død.» Rom. 7, 8. Uten nytt lys blir det ingen utvikling, så en må være åpen for nye lover. Rom. 7, 21 og for Åndens lys over sin natur. Kol. 3, 5. Det blir åndelig vekst når en får lys over synd en ikke har sett. Samvittighetens lov utvides, og en får et større område å beherske. En får del i det samme liv som Jesus levde, og en blir som han salvet med gledens olje, og får oppøvede sanser. En får se det store i frelsen, at lovens krav skal oppfylles, Rom. 8, 4, og begjærligheten ikke fullbyrdes. Gal. 5, 16. Begjærlighet vil det alltid være som budet kan gjøre levende. Rom. 7, 7, og det varer så lenge en er i legemet. Rom. 8, 10. Dette livet er skjult med Kristus i Gud.

Ved troskap fortrenges synden «innen legemet». Rom. 7, 23. En går ifra mørket og inn i Guds underfulle lys. 1. Pet. 2, 9, og 1. Joh. 2, 8. Et kolossalt verk og en stor frelse. Livets Ånds lover taler om de underfulle ting i frelsen, både om det åpenbare og om dybdene i Gud. Rom. 11, 33. Kostelige sannheter som er skjult for mengden, for skattene ligger under vanærens dekke. Es. 4, 5. I denne frelse er Jesus vår forløper. Hebr. 6, 19—20, og det skjer i den samme lærdomsform, hvori han selv ble dannet. Hebr. 5, 7—10 og Rom. 8, 29.

Er en tro i dette Guds underfulle lys skal en til slutt få dele med Jesus arv og evig herlighet. Rom. 8, 17.