Minneskrift: Grannes Monrad F., Herren gav...

Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!

Mange skriftsteder kunne vi sette opp, som gikk i oppfyllelse på broder M. F. Grannes. Han var i sannhet en gave fra Gud til menigheten. Han hadde en veldig nådegave til å knytte kontakt med mennesker, og til å holde den kontakten. Han hadde tro for hver og en. Han aktet ingen for ringe. Gud brukte ham i stor grad, ja, som få, til å finne de fortapte får, og å bringe dem inn i folden — en av de mest benådede hyrder i menigheten.

Da vi første gang kom til USA, hadde broder Grannes knyttet kontakter, og fra den ene til den andre reiste vi over landet. Jeg følte kontaktene var som perler på en snor. Og når vi reiste tilbake, fortsatte broder og søster Grannes å arbeide med alle dem vi hadde besøkt og mange flere. De to var sammenføyet av Gud. De var ett i samme sinn til offer og omsorg. Den tjeneste ble de aldri trett av. Deres hjem var et Betania, hvor de hellige hadde tilflukt og kunne hvile ut.

Det er underlig hvorledes Gud har plassert dem på den rette plass. Grannes og hustru bodde i Rosburg første gang vi besøkte dem. Første gang vi var med broder Grannes til Salem, var det ikke mange der som vi kunne samle, men de få var utvalgte av Gud. Broder Grannes forstod da at det var den rette plassen for dem å bo. Hvorledes han forstod det, vet ikke jeg, men Gud ga ham og hans hustru det i hjertet. Han ga dem også det rette hus. Siden har vi sett at de har vært i ledelsen, og Gud har gjort langt mere enn hva vi kunne be om.

Det er nå mange år som broder Grannes og hustru har vært sentrum for menigheten, både med gjestfrihet og omsorg, med råd og hjelp åndelig og timelig. Nå er det vokst opp en livskraftig menighet. Dere har et veldig forbillede i bror og søster Grannes. Alt det de har gjort, har tjent til fred. Broder Grannes hadde en særlig visdom til å tjene, slik at det ble fred om ham. Han elsket fred. Rom. 14, 19 ble oppfylt ved ham. Det er et veldig viktig område som alle som er her, bør legge seg på hjerte. For er det noe Satan søker, så er det å skape splid blant brødre. Det vet vi også ofte kommer fra søstrene.

Det er min formaning til alle brødre i dag, gi akt på deg selv og på læren. Kom i hu hva du har hørt. Vær vis og forstandig, og vis ved god ferd dine gjerninger i visdoms saktmodighet. Jak. 3, 13. Da vil Satan bli holdt utenfor, og menigheten vil vokse frem, slik vi leser i Ef. 5, 27, rede til opprykkelsen.

Gud har vært nådig mot menigheten. Han har ikke tatt broder Grannes til seg uventet. Vi kan si at Gud trappet ned hans tjeneste, ved at legemet ble svakere og svakere. Derved fikk alle forberede seg til hans bortgang. Derved blir ikke tapet følende så sterkt. Når nå ingen av dere søker ære eller deres eget, men leser flittig i Filippenserne 2, vil dere alltid finne veien til den tjeneste dere har, og den oppgave Gud har utsett dere til. Og Kristi legeme vil vokse frem til trøst for alle oppriktige, og Gud kan fortsatt legge til.

Hjertelig er dere alle hilset fra eders i nåden og frelsen og arbeidet lykkelige og takknemlige bror