Evangelium og lydighet

«Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.» Det er ingen seier over synd uten lydighet.

Tenk at Paulus hadde en lærdomsform å gi dem, hvorved de kunne bli frigjort fra synden. Men den frigjorde dem ikke fra synden uten at de av hjertet ble lydige mot lærdomsformen. Da ble de frigjort, og var trådt i rettferdighetens tjeneste.

Ja, i hvilken forsamling vil du gå hvor de har denne kunnskap? Hvor de har vært syndens tjenere og er blitt frigjort og er trådt i rettferdighetens tjeneste? Overalt hvor du går, får du høre at Jesus har gjort alt. Du må se på ham og ikke på deg selv. Frelsen er full og fri, og den tilregnes deg ved troen på Jesus Kristus. — Dette er rett nok hva Paulus underviser Timoteus om. 1. Tim. 4, 16. Lydighet forbinder de med loven og egne gjerninger. Evangeliet forbinder de med troen uten lydighet, og Jesu liv blir tilregnet deg.

Her har vi et utdrag av en av de største religiøse ledere i Norge: «Like viktig for den riktige tolkningen av Skriftene er det å ha lys over forskjellen mellom lov og evangelium. Loven er det Guds ord som taler til oss om våre plikter og oppgaver. Dette ord krever full lydighet, og anklager oss for Gud når vi kommer til kort. Loven anklager alltid. Evangeliet er Guds ord om Kristi fullbrakte verk. Det krever intet av oss, men lover tilgivelse for alle synder, og all Guds nåde og velsignelse til den som tar imot Jesus. — Bare i dette lys blir det klart hva Bibelen egentlig er: Ikke moralske leveregler og betraktninger, heller ikke religiøs livsfilosofi med overveielser om meningen med livet, men et levende budskap fra Gud om frelse fra synd og fra evig fortapelse ved troen på Jesus Kristus, Guds Sønn, som døde for oss.»

Ved denne forkynnelse ser vi at evangeliets løfter blir til intet. Det blir bare igjen det som også loven gav løfte om ved alle sine ofringer. De fikk også syndenes forlatelse, men ikke frigjørelse fra synden. 3. Mos. 16, 16. Hebr. 10, 1—4. Det at de ikke ble frigjort fra synden under loven, betegner apostelen som dens svakhet, og at den er unyttig. Derfor ble det ved Jesus innført et bedre håp. Det bedre håp vi har, når vi nærmer oss til Gud, er at vi frigjøres fra synden — en fullkommen frelse. Hebr. 7, 17—25. Ap. gj. 13, 38—39. Der ser vi at det som var umulig under loven, er blitt mulig ved troen på Jesus Kristus, han som kom med nåden og sannheten.

Når da Paulus var utkåret til å forkynne evangeliet, fikk han apostelembete og nåde for å virke troens lydighet blant hedningene. Rom. 1, 1—5. Uten lydighet har vi ingen del i evangeliets løfter. Og av dette forstår vi hvordan Antikrists ånd har forført den religiøse verden. 1. Joh. 4, 13.

Blant annen forførelse er det den forståelse blant mengden av de religiøse at Jesus holdt bergprekenen, ikke for at vi skal holde den, men for at vi skal komme til erkjennelse av at vi er syndere og trenger nåde. De taler altså rett imot Jesu ord som han slutter sin tale med. Matt. 7, 24—28. Mere antiskristelig kan det vel ikke være.

Alt det som Jesus talte, var evangelium. Det gav han som kjennetegn til døperen Johannes, da han sendte sine disipler for å spørre Jesus om han var den som skulle komme. Matt. 11, 4—6. Kjennetegnet på evangeliet er at det som var umulig under loven, er blitt mulig for oss ved det verk Gud gjorde ved å sende sin Sønn. Ved den frelse skulle loven bli oppfylt i oss, vi som vandrer etter Ånden og ikke etter kjødet.

Den gamle pakt bestod av betingelser og løfter. Det var jordiske løfter. 5. Mos. 29. — Den nye pakt har betingelser og løfter, og det er himmelske løfter. Vi får del i guddommelig natur. Derfor er det et himmelsk kall. Ef. 2, 12. 2. Pet. 1, 3—4. Og Jesus er vår forløper. Hebr. 3, 1 og 6, 18—20. Det som er likheten mellom de to pakter, er at det kreves lydighet i pakten for å oppnå løftene.