Guds herlighet er godhet

Guds herlighet er godhet

Moses spurte Gud om å få se hans herlighet. Gud sa da: «Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn.» 2. Mos. 33, 17—23.

Gud er god og gjør godt. Sal. 119, 68. I Sal. 34, 9 står det: «Smak og se at Herren er god.» Det er hans barn vi er, og det er hans natur vi skal åpenbare. Sokrates bruker ordet «godvakker» om en sann kristen. Det er bare i samme grad vi utstråler godhet at vi er vakre. All ytre skjønnhet og prydelse forgår, men godheten er evig. Jesus sier til Faderen: «Du er min Herre, jeg har intet gode utenfor deg.» Sal. 16, 2. Derved tok hele fylden av Guds godhet bolig i ham. I denne fylde av godhet ble han den gode hyrde som satte livet til for fårene. Han levde et fullkomment offerliv, og Guds godhet kunne kjennes og smakes i alt hva han sa og gjorde.

Menneskene strider på så mange vis for jordisk ære og vinning, men Paulus kunne avslutte sitt livsløp ved å si: «jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg . . .» 2. Tim. 4, 7—8. Paulus hadde en levende tro på at det gikk an å være god, uavbrutt, i sitt livsløp i kampen mellom godt og ondt.

Vi må ha en levende tro på det godes seier over alt det onde. Er vi ikke fulle av godhet, er vi heller ikke i stand til å formane hverandre. Rom. 15, 14. All formaning skal skje i Kristi sinn og Ånd, ellers blir det bare bebreidelser og det å hakke på hverandre. Barnabas ble kalt formaningens sønn. Ap. gj. 4, 36. I Ap. gj. 11, 24 står det at Barnabas var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren. Han fikk inngang i hjertene ved godhet. Slik var det også med Paulus da han besøkte Tessalonika: «Men vi var milde iblant eder, likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» 1. Tess. 2, 7—8. I denne godhetens varme og inderlige kjærlighet kunne han arbeide på deres frelse og dra dem til Kristus hvor de også fikk kjenne kjærlighetens husvalelse, Åndens samfunn, medfølelse og barmhjertighet. Fil. 2, 1—2. En mild tunge knuser ben. Ordspr. 25, 15.

«Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte opphoper du deg vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares, han som skal betale enhver etter hans gjerninger.» Rom. 2, 4—6. Ved hårdhet og ubotferdighet opphoper man seg vrede på dommens dag. Ved godhet opphoper man seg herlighet, ære og fred. V. 7—10. «Så se da Guds godhet og strenghet.» Rom. 11, 22.

Paulus ba alltid for Tessalonikerne at Gud måtte akte dem verdige for sitt kall og mektig fylle dem med all lyst til det gode og virksomhet i troen. Ved denne godhets fylde ville vår Herre Jesu navn bli herliggjort. 2. Tess. 1, 11—12. Skal vi få del i denne godhets fylde, så må vi altså få en mektig lyst til å fylles med den.

Det ligger en ånd i dette å være god, og til enhver tid skal alle kunne kjenne og smake at denne godhet kommer i renhet fra hjertets dyp.

«Kjærligheten være uten skrømt, avsky det onde, hold fast ved det gode! Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet, kappes om å hedre hverandre.» Rom. 12, 9—10.

Ømhjertethet er et ytterst sjeldent ord, men gjør underverker ved å smelte alt hårdt i broderskapet. «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt, legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!» «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» V. 17 og 21.

Det bor intet godt i vårt kjød, men ved den fylde av godhet som er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, kan vi seire over allslags ondskap.

Ondskapen råder i verden i dag som aldri før. En mengde barn ble spurt om hva de fryktet mest, og det overveldende svar var frykten for atomkrig og at deres foreldre skulle bli skilt. Ved foreldres egoisme får barna lide som aldri før. Foreldre kan la barna sitte alene hjemme om kvelden og se på de mest grusomme sener i TV og video. Stadig flere barn blir nervevrak av alt hva de ser og hører. Bak all denne elendighet er det ikke mye av godhet, kjærlighet og omsorg. Det er ikke få som sitter i fengslene i dag og lider fordi de har begått de samme mord og voldscener de har sett hjemme i stuen hos sine foreldre.

Kristus som representerer all godhet, sannhet, rettferdighet og barmhjertighet, vil man ha bort fra skoler og barnehager. Rundt om på jorden sitter i dag tusener i uhyggelige fengsler og fangeleirer for sin tro på Kristus og alt som er godt.

Da det gjaldt å få morderen Barabbas eller Jesus fri, så ropte de alle som én: «Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!» Og Barabbas, motsetningen til Kristus, er i dag fri som aldri før, og vi går inn i de tider da menneskene skal engste seg i fortvilelse over alt det onde som kommer over jorden.

Alle som arbeider for en sak som går imot Kristi og de hellige, har på forhånd tapt slaget. «Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» Åp. 17, 14.

Disse skal sørge for at alt det gode skal fylle jorden med sin herlighet i tusen år og i all evighet.

Må den gode ånd få råde i hjerte, hjem og menighet. — Da skal vi få høre det største og herligste som noen kan få høre ved avslutningen av sitt liv: «Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget, gå inn til din herres glede!» Matt. 25, 21.