Den fullkomne enhet

Den fullkomne enhet

Denne enhet er ytterst sjelden, for veien dit er å oppgi alt sitt eget. All strid kommer av at lystene fører krig i lemmene. Den fullkomne enhets begynnelse er derfor å være korsfestet med Kristus, død for kjødets lyster og begjæringer. Da kan Kristus begynne å leve sitt liv i oss, og bare i dette nye velsignede liv blir det fullkommen enhet og harmoni.

Ved å få del i denne fullkomne enhet må vi legge all vinn på å søke den og bevare den. En må alltid være innstillet på å hate sitt eget liv og følge Jesus i dette å være ydmyk og saktmodig av hjertet. Skal det bli fullkommen harmoni i denne enhet, må vi bli fylt med en rikdoms fylde av visdom som spiller på alle tangenter etter livets Ånds lover.

Broderskapets fullkomne enhet er det mest opphøyede og herlige som finnest på jorden og blir det i all evighet. Denne enhet er fast forenet med Kristus som er den største og yppeste av alle brødrene. Han er hodet hvorfra ledelsen gir ut til hvert lem på hans legeme med fullkomne og gode virkninger.

Denne skare i fullkommen enhet og harmoni, er den nye pakts tempel og staden i strålende evighetsglans. En sten er av topas, en av smaragd osv., tett sammenføyet i fullkommen enhet.

Det er bare Kristi kjærlighet som utøses i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som kan føye oss sammen i denne enhet, og alene i den kan vi vokse opp til manns modenhet i alle Kristi dyder, som fremvirker den fullkomne harmoni i hjem og menighet.

Denne opphøyede enhet i broderskapet er så livskraftig at ingen fremmedlegemer kan vokse inn i dette. Legemet har en tiltrekkende og frastøtende makt. Stivhet, påståelighet, ærgjerrighet, stolthet og annet slikt kan ikke på noen måte forenes i broderskapets ånd og vesen.

Kristus har fullkommen tegning og plan med sitt byggverk, og alt er tydelig nedskrevet i hans ord, f. eks. i Bergprekenen. Porten inn til denne disippelskapets enhet er å oppgi alt! Bare Jesu disipler kan få del i denne enhet, og målet for alle disse er at det ikke er nok før en blir som sin Mester.

«Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, forat de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.» Joh. 17, 22—23.

I denne enhet er det fullkommen harmoni!