«I stand til å formane hverandre»

Hva skal det til for å kunne være i stand til det? Det står jo i samme vers. Vi må være fulle av godhet (gode opplagtheter). Det er en hovedbetingelse. Ellers blir det bebreidelser i stedet for formaninger. Og bebreidelser kommer av det motsatte av godhet, nemlig av levning av ondskap i hjertet. Formaning og bebreidelse blir ofte forvekslet, slik at man mener seg å formane, mens sannheten er at man bebreider vedkommende. Man er da misfornøyd med vedkommende i stedet for å elske ham. —

Det er særdeles betegnende at det ikke finnes, eller nesten ikke finnes formaning i manges munn. Når de taler, er det da bare kunnskap og lære, og den kan de være meget begeistret for!

En annen hovedbetingelse for i sannhet å kunne formane, er selvfølgelig at man selv lever etter det man formaner til. Og en betingelse for å kunne formane rikelig, er selvsagt også at man er rik på sann kunnskap, så man vet hva man bør formane til. Barnabas betyr: formaningens sønn. Ap. gj. 4, 36. Og det står om ham at han var en god mann. Det er meget om å gjøre å forstå at formaning kommer av at man elsker de man formaner, og at bebreidelser kommer av ondskap hos den som bebreider. — Ellers er det lyset man mener seg å ha, et mørkt felt i ens liv. —