Matteus 6, 19-24

Matt. 6, 19—24

Slik som vi ser det, slik gjør vi. Er vårt åndelige øye sykt, da ser vi feil, og handler feilaktig. Er det sunt og friskt, da ser vi det og forstår det riktig og gjør det riktig.

Ser vi Kristus ubeskrivelig stor og herlig, da elsker vi ham av alt hva i oss er, og holder oss til ham og til hans ord av hele vårt hjerte.

Og dette er uadskillelig fra at vi forakter mammon av hele vårt hjerte. Penger og alt det man kan kjøpe for penger, og all verdens herlighet mister sin tiltrekningskraft. Det blir uten levende interesse, bortsett fra at vi er takknemlig for «Vårt daglige brød» som det står uttrykt i det såkalte «Fader vår».

«Vi kan ikke tjene to herrer». «Vi kan ikke tjene både Gud og mammon» samtidig.

Jesus tar så hårdt i at han slår dette fast: Hvis jeg elsker de ting som er i denne verden, da er det det samme som å hate eller forakte ham.

Dette protesterer nesten alle mennesker på. De vil ha det til at de virkelig elsker Kristus, tross i at de er levende interesserte i de ting som er i denne verden, ja, de har dem hjertelig kjær!

Men de tar skammelig feil! De bedrar seg selv, for deres øyne er syke! De mener å kunne se at det er noe stort og attråverdig ved alt det de kan få for penger.

Apostelen Paulus hadde fått friske øyne og så tindrende klart. Og hør hva han så: det som man vanligvis regner for vinning, så han med sine friske øyne som tap. Ja, han betraktet alt her i verden som tap. Han så Jesus så ypperlig og herlig at han renonserte på alt, eller ga avkall på, frasa seg, avsto fra, fornektet seg alt (fransk oversettelse). Han så det som det var, nemlig i forhold til Kristus og det himmelske som skarn. Fil. 3, 7 og 8.

Dette er altså den rette verdsettelse av all verdens herlighet. Elsker man den, da forakter man i og ved dette, Jesus Kristus, Herlighetens Herre!!!

Bråslutt med denne galskap!!!