Kristi sinn

Kristi sinn

«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra fra lysenes Far, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.» Jak. 1, 17.

Hvor trøstefullt og godt det er å vite at slik er vår himmelske Far. Han elsker oss og har utvalgt oss til å få del i hans guddommelige vesen. Hos ham er det bare lys, bare fullkomne og gode gaver. I alt det gode er det ingen forandring eller skiftende skygge. Hvor trygt og godt det er å være ektefødte sønner og døtre av Gud den allmektige og være i samfunn med ham. 2. Kor. 6, 14—18.

Det vanlige menneskesinn skifter mellom kjærlighet og hat, vrede og mildhet og er i dårlig og godt lune. En trives og mistrives. I en slik vekslende sinnsstemning har man det ikke godt.

Paulus gledet seg over at korintierne hadde fått bedrøvelse etter Guds sinn. 2. Kor. 7, 9. Det store og gledelige er at det går an å få del i et slikt sinn, så man kommer bort fra det vaklende og ustøe, bort fra bekymring og uro, antipati og sympati og alt som veksler i forbindelse med synd. Vi er lovet guddommelig natur ved at vi flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten. Vi blir forvandlet til det nye liv og den nye guddommelige natur ved den guddommelige makt som blir gitt oss til alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapene om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft. 2. Pet. 1, 3—4.

Peter talte til folket og sa: «Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn.» Ap. gj. 3, 19. Husvalelsens tider følger med det nye sinn.

I Berøa hadde de et edlere sinn enn de i Tessalonika, de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det ble sagt dem. Ap. gj. 17, 11.

Uten dette Guds og Kristi sinn kan vi ikke forstå skriftene på rett måte. Det må en helhjertet omvendelse fra det gamle til det nye sinn. Det blir to vidt forskjellige måter å tenke på og tale på.

«Men vi har Kristi sinn», sier Paulus. 1. Kor. 2, 16. Det er bare i dette Jesu offersinn vi kan bli ett i Kristi legeme. «Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes etter Kristi Jesu forbillede, så I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader! Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok seg av eder til Guds ære.» Rom. 15, 5—7.

Det er bare med det tålmod og den trøst som er i Gud, at vi kan bevares i ett sinn og at vi kan ta oss av hverandre etter Jesu Kristi forbillede. Paulus formaner korintierne til å føre den samme tale, at det ikke måtte være splid iblant dem, og at de måtte være fast forenet i samme sinn og i samme mening. 1. Kor. 1, 10.

«La det sinn være i eder som og var i Kristus Jesus.» I det sinn fornedret han seg selv og var lydig inntil døden, ja korsets død. Fil. 2, 5—8. Med Kristi sinn følger det offer og fornedrelse, men i samme grad opphøyelse og herlighet. Jesus fikk ved sin lydighet i fornedrelsen et navn som er over alle navn. V. 8—11.

Hedningene ble formant til ikke lenger å vandre i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke og fremmedgjort for Guds liv. Ef. 4, 17—18. I dette tomhetens sinn vil Antikrist med sine mangfoldige forførelser komme inn med all løgnens makt. Fordi de ikke har tatt imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, vil Gud selv sende dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen. 2. Tess. 2, 10—11.

Nå gjelder det å få Kristi sinn som til enhver tid er åpent for alt det som er edelt og godt, så vi kan fylles med all Guds fylde. Vi ser i dag hvordan menneskets sinn fylles med allslags ondskap fra avgrunnen. De har et sinn som intet duger, så de tror løgnen. Mørkets makter er virksomme som aldri før. Djevelen har forblindet menneskenes øyne, så lyset fra evangeliet om Kristi herlighet ikke kan skinne for dem. 2. Kor. 4, 4. Barn og ungdom sitter åpne og mottagelige foran video og TV-skjermen og fylles med det mest uhyggelige de kan få inn i sitt sinn.

Når vi innbys til å få et sinn som ikke veksler mellom godt og ondt, men alltid er grunnfestet og faste i det gode uten forandring eller skiftende skygge, så bør vi søke det helhjertet.

«Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap. Den som har et grunnfestet sinn, han lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.» Es. 26, 2—3.