Ordets makt

november 1983

Ordets makt

«Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler.» Jak. 1, 21. En kan ha hørt og gledet seg over dette ord og regnet det som oppfylt i sitt liv, men når prøven kom, holdt det ikke. En var like menneskelig og uten «troens hvile». Løftet om sjelens frelse har ikke lykkes, en er ikke blitt åndelig. Ordet var innplantet, men ikke smeltet sammen med dem. Det manglet troens fasthet. 1. Pet. 5, 9.

«Dersom I blir i mitt ord da er I i sannhet mine disipler og I skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre eder.» Joh. 8, 31—32. Det er ved å erkjenne sannheten at frigjørelse skjer. Ordet må tas imot i saktmodighet, og holdes fast i et rent og godt hjerte. Luk. 8, 15. Ordets gjerning er å kløve og skille sjel og ånd, ledemot og marg. Hebr. 4, 12. Når en gjennomfører og blir i Jesu ord, Johs. 8, 31, inntrer døden, og frelsen ifra ens natur kan begynne. Rom. 5, 10.

Det er få som tar imot denne frelse, for den krever meget. All urenhet og all ondskap må renses vekk. Det må ikke finnes den minste levning av noe bevisst ondskap. Den rike yngling ble stilt overfor kravet om å selge alt, og om å gi bort alt. Mat. 19, 21. For å være førstegrøde for Gud og Lammet, må en kjøpes fra menneskene, Åp. 14, 4, og veien er smal og porten trang. Mat. 7, 13—14. Å vegre seg for å betale den pris, hindrer en i å bli åndelig.

«Døperen Johannes, var den største i den gamle pakt», Matt. 11, 11, men den minste i himlenes rike er større enn han. Så stor herlighet blir det av å få sin sjel frelst og menneskeånden levendegjort.

«Kornhøsten er forbi, frukthøsten er tilende, men vi er ikke frelst,» Jer. 8, 20. Det bør vekke en til ettertanke, at slik kan «tider» gå hen over ens liv, uten at det er blitt noe frelse og forvandling og kjennskap til Ordets makt. Rom. 12, 2. Det er en kort tid i våre kjøds dager, at denne store frelse skjer, Jesu komme er nær, og han har sin lønn med seg, for å gi enhver igjen ettersom hans gjerning er. Åp. 22, 12. Tar en troen på Guds ord alvorlig, blir ens gjerninger hellige og rettferdige, og Gud salver rikelig med sin Ånd og kraft. Det gamle sjelsliv tar slutt, og en vandrer i et nytt levnet på oppstandelsens grunn.