Da vi var fiender

Da vi var fiender

Vi leser i Rom. 5 at Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige. Ja, Gud viste sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere (v. 8) og fiender (v. 10). Ugudelige, syndere, fiender. Slik er beskrivelsen av oss mennesker i ufrelst tilstand. Hadde det ikke vært for Guds nåde og barmhjertighet, hadde ingen av oss søkt Gud. (Rom. 3, 11.)

Om vi nu ropte ut på torvet, til de forbipasserende: «Jesus Kristus døde for oss, som var hans fiender!» hvilken reaksjon ville det gi? Sannsynligvis ville de færreste reagere. — Men hvilken reaksjon etterlater dette ord hos oss, kjære brødre og søstre, kjære unge? Jesus døde for oss mens vi var ugudelige, syndere, fiender. Vi var hverken rettferdige eller gode (v. 7), men urettferdige og onde.

Når apostelen Paulus i Rom. 8 beskriver den herlighet som er beredt for oss som tror, utbryter han: «Hva skal vi da si til dette?» Og så fortsetter han bl. a.: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?» Han sier også: «Kristus er den som er død, ja, hva mere er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.» Kristi troskap som «hvetekorn» og hans offerdød for oss som det ulastelige lam, til soning for våre synder, hadde gjort et dypt inntrykk på Paulus og virket gjenkjærlighet i hans hjerte. Og når han i 14. kapittel skriver om ikke å volde sin bror anstøt, sier han: «Før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!» Vår bror og vår søster, likegyldig hvem og hvordan de er, er dyrebare sjeler som Kristus er død for. Ja, et hvert menneske vi møter på vår vei, er en sjel som Kristus er død for. Ved å uttrykke det på den måten ville Paulus oppnå at vi derfor måtte omgås hverandre og enhver med visdom og kjærlighet.

Ja, hva skal vi si til dette? Hva skal vi si til dette at Jesus døde for oss mens vi enda var hans fiender? Måtte vi fylles med en brennende gjenkjærlighet, elske fordi han elsket først! 1. Joh. 4, 19.