Det største feilgrep

som noensinne er gjort, etterat Jesu Kristi verk ble fullbragt, det er den menneskelige utdannelse av såkalte prester og alt kirkevesen. De såkalte menigheter i alle disse kirker, med sine såkalte prester, er et surrogat eller et vrengebillede av en levende Guds menighet!

Det er så ubibelsk som det i det hele tatt kan få blitt! Det eksisterte jo ikke noe som helst slikt på de første apostlers tid!

Hvor står det om noe slikt i apostlenes brever? Ikke ett eneste ord! Selvfølgelig ikke, for det fantes ikke! Det er frafall, vantro, verdslighet, snusfornuft, og ulydighet mot Skriftens tydelige ord som har forårsaket all denne kirkelige elendighet! —

Vi kan med rette spørre: Var f. eks. Paulus katolsk, og Peter baptist, og Johannes metodist, og Jakob pinsevenn? Hvor i Bibelen står det om noe slikt? Det er helt og holdent ubibelsk! —

Hva sier Skriften i det nye testamentes tid? Svar: «I er et kongelig presteskap!» 1. Pet. 2, 9. Hver enkelt én i den levende Guds menighet er altså kalt og utvalgt til å være nytestamentlig prest. Og sin utdannelse får den enkelte på møtene, ved all oppbyggelsen der, samt ved lydighet mot alle det nye testamentes ord.

Og Paulus’ åpenbaring om at alle disse er hverandres lemmer, og lemmer på Kristi legeme, hvor han selv er hodet, er ubeskrivelig herlig og vidunderlig!

Nettopp fordi hver sann kristen, hvert lem på legemet lar seg frelse og omskape, og omdanne og utdanne, har de alle noe å tjene med i en levende Guds menighet, hvilket jo er forbudt og umulig i en såkalt kirke.

Guds ord taler svært tydelig. Men de aller fleste bryr seg jo ikke om det i det hele tatt. De følger heller tradisjonen.

I 1. Kor. 14, 26 står det jo tindrende klart og utvetydig: «Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder . . .» nemlig noe å tjene hverandre med til oppbyggelse, det vil si til vekst og utvikling i Kristus Jesus.

2. Kor. 3, 17: «Hvor Herrens Ånd er, der er frihet,» nemlig for enhver av dem som har oppgitt alt sitt eget, til å tjene hverandre til oppbyggelse. Dette sier jo tydelig at Herrens Ånd ikke råder der hvor denne frihet ikke er. — Dette er jo så ukirkelig som det kan få blitt. —

Det finnes intet bibelsk forsvar for at man i den veldige grad handler stikk imot Guds ord.

Ved å følge menneskelige religiøse vedtekter, bryter man brutalt Guds klare ord, og kan sove videre i dette alle sitt livs dager, uten å våkne opp for det.