Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse

«Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det.» Loven sier: «Du skal ikke begjære.» Rom. 7, 7. Begjæret er skjult, og det var ingen som hadde maktet å oppfylle dette lovens krav. Derfor var alle under forbannelsen. Og loven var maktesløs ved kjødet, og kunne ikke føre menneskene til Guds rettferdighet. Det lærer vi ved den hendelsen med kvinnen som var grepet i hor. De sto der som rettferdige, og kvinnen som synderinnen. Men Jesus avslørte deres hykleri, og de gikk ut uten å dømme henne. De kom selv under forbannelsen. Joh. 8, 3—11.

Gud sendte sin Sønn for å frikjøpe oss fra lovens forbannelse, forat vi skulle få Ånden som var oss lovet. Den som skulle frikjøpe oss, måtte jo selv være fri fra lovens forbannelse. Derfor sendte Gud sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3—4. Derved ble begjæret i kjødet dødet og loven oppfylt. Han som ikke hadde syndet, og som derfor ikke skulle dø, ga seg selv til en løsepenge for oss alle. 1. Tim. 2, 6. Han løskjøpte oss fra vår dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, ved sitt dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam. 1. Pet. 1, 18—19.

Ved dette Guds verk gjennom sin Sønn ble vi, så mange som tror, løskjøpt fra forbannelsen, og kan få Ånden som var oss lovet. Derved kan lovens krav oppfylles i dem som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. I alle dem blir begjæret dødet i kjødet. Det er den død som kalles Jesu død. Det blir lidelse i kjødet, og vi lever etter Guds vilje den tid vi ennu skal være i kjødet.

1. Pet. 4, 1—2. Ved at dette skjer ved Ånden for dem som tror, så er vår ros utelukket. Rom. 3, 27.

Om noen mener seg å kunne rose seg etter kjødet, kunne Paulus enn mere gjøre det, bl. a. ved at han var i rettferdighet etter loven ulastelig. Den rettferdighet han fikk ved loven, kalte han sin rettferdighet. Ved loven kunne han ikke døde begjæret i kjødet. Derfor ble disse fariseere som kalkede graver. Paulus var sannhetskjærlig og kunne ikke tilfredsstilles med den rettferdigheten. Han søkte den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, og så forklarer han troens vei frem til Guds rettferdighet.

«Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, om jeg dog kan vinne frem til oppstandelsen fra de døde.» Fil. 3, 1—14.

«Alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» 2. Kor. 4, 10—11.

Dette er det skjulte liv med Kristus i Gud. Kol. 3, 3—6. Alle de som tjener i Åndens nye vesen, lever det skjulte liv med Kristus i Gud og kommer til «Guds rettferdighet». Det er et oppstandelsesliv. Alt er sannhet tvers igjennom. Rom. 10, 3.

De som tjener i bokstavens gamle vesen, lever for menneskers åsyn, og er som kalkede graver. De kommer aldri til Guds hvile. Rom. 7, 6. Hebr. 4, 11—13.