Å bære Herrens kar

Å bære Herrens kar

«Avsted, avsted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noe urent! Dra derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!» Es. 52, 11.

Det er vel ikke noe større enn å få nåde til å bære Herrens kar med det kostelige innhold som Herren selv fyller det med. «Avsted, avsted!» Vekk fra alt som hører Babylon til. Gud kan ikke bruke urene personer til å bære hans hellige og rene kar ut til gagn og glede for dem det er bestemt.

Paulus ble betrodd evangeliet om den salige Guds herlighet: «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten.» 1. Tim. 1, 11—12. Paulus som før var en spotter og forfølger og voldsmann, v. 13, ble renset på vei til Damaskus. Han fikk nåde og kraft til å være en lysbærer ut til hedningene om den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider. Rom. 16, 25. Det skal stor styrke til for å holde seg ren på alle områder og ikke søke sitt eget. Kristus må selv finne oss tro og sette oss til tjenesten. Da Paulus kom til romerne så hadde han sitt kar fylt med velsignelse. 15, 29.

«Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og noen til ære, andre til vanære. Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.» 2. Tim. 2, 20—21.

Vi må stadig våke over vår renselse idet vi bærer Herrens kar, så vi ikke blir besmittet med noe urent fra vanærens kar, f. eks. baktalelse og ond kritikk, æresyke, misnøye og treghet. Visdommen er først og fremst ren. Jak. 3, 17, og den har visdom til å bevare seg ren og tjene i renhet.

«Rens eder I som bærer Herrens kar.» I tjenesten finner vi stadig noe som bør renses bort. «Hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.» Joh. 15, 2.

Israel skulle bære matofferet i rene kar til Herrens hus. Es. 66, 20. Ingen som hadde noe lyte, kunne frembære Guds mat. 3. Mos. 21, 21. Noe større tjeneste finnes ikke enn å bære frem Herrens mat i rett tid. Det er åndelig næring til vekst og trivsel i Kristi legeme.

«Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» Matt. 24, 45—47. I denne opphøyede tjeneste på høy og hellig grunn vil vi alltid kjenne stor fattigdom i vår ånd og full avhengighet av Kristus som er vårt hode, at han kan virke i oss til både å ville og å virke til hans velbehag. Fil. 2, 13.

«Avsted, avsted!» Alltid videre fremover og rikere i Herrens gjerning. Han renser seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. Tit. 2, 14. «Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre, sier Herren, den allmektige.» 2. Kor. 6, 17—18. «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt.» Kap. 7, 1.