Efes. 3, 17—21:
Vers 19: «Å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde!»
Dette er vel det aller sterkeste og herligste ord i hele «Skriften». Det er selvfølgelig sant som alle de andre ordene! —
Kristi kjærlighet overgår all kunnskap. Dette må bety at den ligner et helt osean i bredde, lengde og dybde, og inneholder så usigelig meget og mangfoldig-sidet godhet, at hvor meget vi enn har erkjent av det, har fått lys over, så inneholder den enda meget mere! —
Kun ved å kjenne og smake denne Kristi kjærlighet, kan vi — ved tro — fylles til all Guds fylde. Men ved det kan det altså skje, og skjer! —
Dette betyr da nødvendigvis: Overflod av guddommelig kjærlighet, uten skiftende skygge, uten unntagelse, under alle slags omstendigheter, overfor alle slags personer! Og innebærer triumferende seier over alle mulige slags bevisste synder, samt stadig hvile i Gud.
Og det betyr ganske enkelt at man kan ikke annet enn elske. — Da er det å elske og tjene ens eneste tankegang. Da ser man dette som sann og evigvarende vinning, og alt annet som evig tap. — Og av denne grunn er det ikke lenger vanskelig å elske alle. Det motsatte er da meningsløst! Ifølge denne nye natur — for det er det — blir det å lide urett så naturlig som å puste. Å elske, er da vårt livselement! — Gud er kjærlighet. Vi er da også i tiltagende grad kjærlighet. Vårt kall er jo å bli ham lik.
Da er det oss en sann guddommelig forlystelse å elske alle og enhver, å tilgi 7 x 70 ganger hver enkelt person, å håpe alt, å tro alt, å tåle alt hva alle og enhver sier og gjør, og forsømmer å si og å gjøre, og utholde alt selv om det varer svært lenge, å gjengjelde ondt med godt på løpende bånd, ja, slik at det motsatte av dette er utenkelig. —
Det heter jo: «Forat I kan fylles til all Guds fylde!» Salig hver den som får nåde til å tro et slikt ord!
Om levende tro, står det i en tysk oversettelse av Rom. 4, 21: «han visste på det aller sikreste.» Tenk, å vite noe slikt på det aller sikreste! Da skjer det også! For sant er det!
Ifølge lignelsene om Guds rike — det som er inneni oss — har dette en såre ringe, nesten usynlig begynnelse, men derimot en kolossal vekstutvikling! Og målet er usigelig høyt, hellig og herlig! —
Her nytter det absolutt ikke med begavelse, fornuft og følelser! Bare med enfoldig, levende tro på alle livets ord i Det Nye Testamente! Men da nytter det! Halleluja!