Myndig

Myndig

«Forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av et hvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster.» Ef. 4, 14.

Er Guds barn utsatt for så store farer, at de kan kastes hjelpeløse omkring? Ja, hvis en ikke er myndig. En umyndig kan behandles mer og mindre vilkårlig av foresatte og av uviselige foreldre. Derfor må det som står i Ef. 4, 13 tas meget alvorlig, «inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn, og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.» Ef. 4, 13.

«Forat» peker i denne forbindelse på det som må gjøres, forat en skal bli «gjort» myndig. Enhet i tro på Jesus og i kjennskap til ham, har vært vanskelig helt fra apostlenes dager. Den Jesus som etter kjødet var av Davids ætt, var for besværlig å etterfølge. Det var lettere med en annen Jesus. 2. Kor. 11, 4, en som ikke var lik oss, for da bortfalt etterfølgelsen. En hadde del i «hele frelsen», ved syndenes forlatelse. En Jesus som krever selvfornektelse og troens lydighet, har alltid bare få vært grepet av. Peter fikk Faderens åpenbaring om at Jesus var Messias. Matt. 16, 17. Det er også i dag bare på grunn av gudsfrykt en får åpenbaring om Jesus, troens hemmelighet. 1. Tim. 3, 16, og blir faste og urokkelige, mot alle lærdoms vær.

Det er interessen for gudsfrykt, som gir den rette manns-modning. I den må en tilta slik at en finner sitt «gode jeg», og får lagt det som et spiredyktig og modent korn ned i jorden, for å dø. Joh. 12, 24.

Aldersmålet for Kristi fylde fåes ved en stadfestelse Faderen gir i ens ånd, som en frukt av nidkjærhet og troskap. En får del med Jesus i ordene fra Faderen: «— Dette er min Sønn, den elskede i hvem jeg har velbehag, hør ham.» Matt. 17, 5. Etter den tid og nåde Gud gir, er det at en ved gudsfrykt når det bestemte mål av Kristi fylde, og det er et høyt mål. Det krever hele ens liv som innsats. Ens beleilige fritid må ofres, og en kan ikke blande seg inn i livets sysler. 2. Tim. 2, 4.

Ef. 4, 13 er som et skolepensum en må igjennom for å ta eksamen. Det er ikke følelser og velsignelser som gir utslaget, men hva som er blitt tatt imot, trodd og er blitt til kraft i ens liv. Jesus er forløperen også her, og gir fullkommen hjelp i ethvert forhold.

«Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker», Luk. 2, 52, og han var saktmodig og ydmyk av hjertet. Matt. 11, 29. I sin ydmykhet og yndest, var han og myndig. Det var ikke noe svakt og ettergivende overfor menneskelig omsorg og ære. I all sin ferd gjorde han alltid Faderens vilje. Jesus talte som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde. Matt. 7, 28—29.

Alle som ikke har kjennskap til Jesus, og til hans lidelsessamfunn, er prisgitt Djevelens anslag. De umyndige kan ikke stå de ugudeliges forvillelse imot. 2. Pet. 3, 16—18. Åp. 14, 2. Djevelen som vet at hans tid er kort, Åp. 12, 12, setter alle avgrunnens makter i bevegelse for å forføre hele menneskeheten! De som er vokst frem til manns modenhet og myndighet, råder ikke Djevelen med. De triumferer sammen med Kristus over alle ondskapens makter. En åndelig person har del i de største og dyreste løfter og forjettelser.