Hva er det største vi oppnår i vårt kjøds dager?

Hva er det største vi oppnår i vårt kjøds dager?

Det er det som vi leser her, oppfyllelsen av Jesu bønn, at vi skal være fullkomment til ett, likesom Faderen og Sønnen er ett.

Hvorledes kan vi oppnå denne enhet? Akkurat på samme måte som Jesus oppnådde den, slik han sier idet han treder inn i verden: «Et legeme laget du for meg . . . Se, jeg kommer — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 5—10. Jesus sier: «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 33. Da er man en fullkommen disippel, og kan fatte «Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet.» 1. Kor. 2, 6—7.

Har vi oppgitt alt, alt i verden og vår egenvilje, er vi frigjort og er likesom Jesus var i verden, bare for å gjøre Guds vilje. Da er vi ett med Faderen og Sønnen. Vi kommer inn i det samme løp hvor Jesus er vår forløper, idet vi løper i hans fotspor. 1. Pet. 2, 21—24. Hebr. 6, 19—20. Vi er da i den samme utvikling som Jesus var, idet vi lærer lydighet av det vi lider. Hebr. 5, 8—9. I dette løpet ble Jesus fullendt, og hele guddommens fylde tok bolig i ham. Kol. 1, 18—23. Han er den ypperste av brødrene. I det samme løp likedannes vi med Sønnens bilde, og blir blant hans «mange brødre». Rom. 8, 28—29. Vi får del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 1—4. Det er bare mulig når vi forblir i den enhet som Faderen og Sønnen hadde.

Vi leser om fristeren som kom til Jesus. Han fristet Jesus med tegn og under og denne verdens herlighet. Og Paulus skriver: «Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.» 2. Kor. 4, 3—4. Fristeren forsøkte å forblinde Jesus med denne verdens herlighet, men Jesus svarte: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.» Han forble fullkommen ett med sin Fader.

Paulus formaner: «Fly fra avgudsdyrkelsen.» Og han skriver at de som satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke, var avgudsdyrkere, 1. Kor. 10, 7 og 14. De sto altså ikke opp for å gjøre Guds vilje. De levde etter sine lyster og dermed var de levende døde. 1. Tim. 5, 6. Paulus forklarer videre at den som er havesyk, er avgudsdyrker. Ef. 5, 5. De er altså kommet ut av den enhet Faderen og Sønnen hadde.

Mange har begynt i det fullkomne disippelskap, men siden faller de i fristelsen til den nærværende verden, og de stopper opp i Jesu løp og utvikling. 2. Tim. 4, 10. Peter formaner til å stå motstanderen imot fast i troen, og han skal fly fra oss. 1. Pet. 5, 6—10. Jak. 4, 7. Slik ser vi Jesus gjorde det, han var eldste broder. Da bevarer vi denne fullkomne enhet, og kan leve i Guds visdom, den skjulte.