Alltid!

Alltid!

I Bibelen finner vi dette «alltid» som forener oss med Gud og hverandre i det som er fast og urokkelig. Vanligvis kastes man hit og dit i bekymring og uro, tvil og vantro. En dag priser man Gud med jubel og sang, og neste dag er man sunket ned i motløshet og forsakthet. Men Gud er alltid den samme, og hans natur skal vi få del i.

Gud vil inngå en alltid fast forbindelse med oss. «Og jeg vil trolove meg med deg for evig tid, jeg vil trolove meg med deg i rettferdighet og rett, i miskunnhet og barmhjertighet, og jeg vil trolove meg med deg i trofasthet, og du skal kjenne Herren.» Hos. 2, 19—20.

Fra Guds side står denne pakt alltid urokkelig fast, og han vil at også vi alltid skal ha det slik. Ved å gi etter for urettferdighet, hårdhet, ubarmhjertighet og troløshet, så lærer vi ikke Gud å kjenne og får ikke del i hans velsignelse og samfunn. Israel brøt pakten, og velsignelsen vek fra dem.

«Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!» 2. Tess. 3, 16. Er man ikke løst fra verden og tingene i verden, så er det så mange ting i dag som bringer uro inn i sjelslivet av det en ser og hører. Aldri har menneskene sett og hørt så mye, og menneskene skal engstes i fortvilelse over alt det som kommer over jorden.

Jesus som er fredens Herre, som hadde fred alltid i alle situasjoner, tilbyr også oss å ha den samme velsignede fred alltid i alle måter. Dette skjer ved en helt igjennom helligelse til ånd, sjel og legeme. «Han er trofast som har kalt eder, han skal og gjøre det.» 1. Tess. 5, 23—24. I denne tro og tillit til ham, kan vi gå inn til en alltid blivende hvile.

I denne tro kan Paulus også skrive i Fil. 4, 4: «Gled eder alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» Gleden er hos de fleste svært skiftende etter forholdene, og bare i et fast forankret sinn i Kristus i et levende håp, kan vi glede oss alltid. Ingen og intet kan da forstyrre den indre fred og glede.

«Men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» Hebr. 7, 24—25. Han er levende interessert i oss og går alltid i forbønn for oss. Han har kjøpt oss fri fra all synd med sitt dyre blod, og kan fullkommen frelse oss. Han har for alltid satt seg ved Guds høyre hånd. 10, 12. Der sitter han for å løse vårt sinn ut fra det forgjengelige og føre oss inn i det uforgjengelige. Vi føres også inn i et uforgjengelig presteskap med uforgjengelig fred og glede og herlig broderskap som alltid varer ved.

«Jeg setter alltid Herren for meg, for han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes.» Sal. 16, 8. Dette er en profeti om Jesus, og vi er kalt til å være hans etterfølgere. Har vi det synlige for øye, så rokkes vi stadig. Men har vi alltid Kristus og det usynlige for øye, da er vi urokkelige. «Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!» Hebr. 12, 28.

«La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!» Ordspr. 23, 17. Hvor mye ondt er det ikke blitt av det at en skal ta hverandre og motsi hverandre i nidkjærhet. Ved alltid å være nidkjær for Herrens frykt kan man omgås alle mennesker i godhet og kjærlighet, og da kan man vinne syndere for Gud. «Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker . . .» sier Paulus. 2. Kor. 5, 11. Filippenserne hadde alltid vært lydige, og de ble formant til å arbeide på sin frelse med frykt og beven. Fil. 2, 12. Det har vi rikelig anledning til idet vi omgås mennesker av alle slag. Vi blir ikke likedannet med Kristus ved å klandre og kritisere, men ved å dømme oss selv og elske alle med Kristi brennende kjærlighet, han som elsket oss mens vi enda var syndere.

«Vær meg en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for meg! for du er min klippe og min festning.» Sal. 71, 3. Alltid har vi noe fast og sikkert å gå til. Han selv har lovet å være vår klippe og festning, og der er det fred og trygghet til evig tid.

«Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd og deretter opptar du meg i herlighet.» Sal. 73, 23—24. Der skal vi alltid være med Herren, og det er ikke oppkommet i noe menneskes hjerte hva Gud har beredt for dem som elsker ham. 1. Kor. 2, 9.

«Herre, når jeg fører trette med deg, har du alltid rett . . .» Jer. 12, 1. Klokt er det i ydmykhet straks å erkjenne at Gud er den fullkomne som alltid har rett. Mange har prøvd å gå irette med Gud i sin dumme stolthet og sitt hovmot, men de kommer alltid på skam. Ja, det er vel toppmål av dårskap å sette sin lille menneskelige forstand opp imot Skaperen. «Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.» Ordspr. 15, 33.

«Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle! Vær alltid glade.» 1. Tess. 5, 15—16.

Må vi bli skikkelig grunnfestet i dette «alltid» i alt som er edelt og godt.