Avgudsdyrkelse

Avgudsdyrkelse

Vi leser i 2. Kor. 4, 3—4 at «denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.» Djevelen er denne verdens Gud, og han er også kalt fristeren. Han fristet Jesus til å gjøre tegn og under, og til å tilbe seg for å få all verdens herlighet, men Jesus svarte: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.»

Der kan vi si at Satan forsøkte å gjøre Jesus til Antikrist. Antikrist skal fremstå ved tegn og under. 2. Tess. 2, 9. Han opphøyer seg og vil vinne hele verden. Åp. 13, 7. Alt dette er stort i menneskers øyne, og Jesus sier: «For det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud.» Å trakte etter det er å drive med avgudsdyrkelse. Den religiøse verden er svært opptatt med tegn og under. Derved samler de en masse folk. Det er det store, og menneskene løper. De er avgudsdyrkere og har ingen interesse av sannheten og helliggjørelse. 2. Tess. 2, 10—14. Evangeliet om Jesu Kristi herlighet skinner ikke for dem. Denne verdens gud har forblindet deres sinn.

Mange har omvendt seg til Gud, og det har vært store vekkelser i tider som er gått. Disse har oppgitt verden og blitt lykkelige. De har skrevet sanger om å oppgi verden og eie Jesus alene, og om den himmelske herlighet. Men denne verdens gud slipper dem ikke så lett. Han viser dem deres mulighet i verden og dens fordeler, og deres sinn begynner å bli formørket. Frelsen i evangeliet skinner ikke lenger. Å være kristen begynner å bli en byrde for dem. De får den nærværende verden kjær, og sangen opphører. 2. Tim. 4, 10. «Den som lever etter sine lyster, er levende død.» 1. Tim. 5, 6. Han er en avgudsdyrker. «Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» 1. Joh. 2, 15—17.

Havesyke, sier Paulus, er avgudsdyrkelse. Han setter det i forbindelse med utukt, urenhet, brynde, ond lyst, og for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn. Kol. 3, 5—6. «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære.» I denne forbindelse kommer formaningen. «Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!» 1. Kor. 10, 13—14. Det nytter ikke å komme til seier og et lykkelig liv når en er en avgudsdyrker. Men har en det livet som er skrevet i 1. Kor. 7, 29—31, da har en seier og glede og samfunn med Faderen og Sønnen og alle de hellige. 2. Kor. 4, 17—18.