August 1914
Kjære bror Aksel.
Det er en fryktelig tid vi lever i, men Gud har gjemt oss i sin hytte på den onde dag. Han har ved havet skilt oss fra det krigende kontinent. Du taler om en falsk fred etter denne krig, og det tror jeg også at en farlig fred vil komme. En fred som vil trosse Guds sverds dommer og gjøre ugudeligheten levedyktig. En fred hvis basis er kjærlighet til det nærværende liv og de jordiske ting. En fred som forsøkes gjort levedyktig. En etterlignet fred av den Kristus gir.
I denne fred vil lovløsheten trives, for humanitetens tidsalder er inne og øvrigheten vil delvis bære sverdet forgjeves. Denne ånd øyner vi tydelig innen disiplinen her i marinen. Alle gjør snart alt etter eget tykke. Det vil bli en vanskelighet for Guds folk, da det vil overlates til en selv i en altfor stor grad om man vil pålegge seg den sømmelige lovlighet eller ikke.
De verdslige lover hjalp tidligere til å temme kjødet noe, men denne større frihet gir en tøyeligere samvittighet og gjør det vanskeligere for Guds Ånd hvis veiledning er idel lover og veiledende bud.
Det vil bli grojord for sosialisme, anarkisme og gudsforakt. Det vil berede veien for Antikrist, likesom Johannes beredte veien for Jesus. Johannes vendte fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til fedrene. Denne antikristelige ånd vil bringe ulydighet mot foreldrene hvilket er det bråe brudd med det som var, og den raske overgang i den nye lovløse tid.
Vi er dagens barn, så denne tid skal ikke komme overraskende over oss. Og hvorledes bringes fedrenes hjerte bort fra barna og barnas hjerte bort fra fedrene i denne tid? Jo, derved at man skiller seg og gifter seg som i Noahs dager. Ikke bare en gang, men flere ganger. Familiene blir opprevet og hat innplantet hvor kjærlighet skulle råde.
Folket styrer og autoritetene søker å tekkes det folk som har gitt dem myndighet. Derved kommer flertallets mening til å influere på avgjørelsen av hver dom, og når flertallet lever i kjødet, vil dommen være formørket.
Hva er så å gjøre? Jo, vi må ved liv og lære innprente den oppvoksende slekt, og de som vil høre oss, troens lydighet. Vår tro er den seier som har overvunnet verden. Et uutslettelig merke bør vi sette etter oss iblant den vanartede slekt. Noen levende brev bør vi etterlate til den kommende generasjon. Jeg mener ikke brev skrevet med penn og blekk, men menn og kvinner i hvis hjerte den Hellige Ånd har fått skrevet og fullbyrdet sin vilje. Får Gud fullbyrdet dette ved og i oss er vårt liv ikke forfeilet.
Din bror Johan.
Ovenstående brev ble nylig funnet blant forskjellige eldre brev. Dette brev er skrevet helt i begynnelsen av første verdenskrig av Johan O. Smith til hans bror Aksel.
Det er vel 68 år gammelt og er skrevet profetisk fremover til vår tid hvor lovløsheten stadig mer får utfolde seg.