Troens ånd

Troens Ånd

«Men ettersom vi har den samme troens Ånd — etter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg — så tror vi og, derfor taler vi og.» 2. Kor. 4, 13.

Det var ikke bare Paulus, men flere med ham som trodde og talte i denne opphøyede og velsignede Ånd. I denne Ånd blir livet rikt og interessant. I denne Ånd er vantro, tvil og bekymring utestengt. Den seirer over verden og alle ånder som har makt i verden. I denne Ånd er ingen blitt tilskamme hverken i den gamle eller nye pakt.

Frykt og feighet finnes ikke i troens Ånd. Den bodde i alle trosheltene vi leser om i Hebr. 11, og den bodde i Stefanus da han så en åpen himmel i stenregnet. En mengde martyrer har fulgt ham i samme Ånd og er etter hvert samlet på samme sted, og deres lønn blir rikelig.

Jesus var troens begynner og fullender. Han beseiret alt kjødets begjær, der hvor alle før ham hadde lidt nederlag. Han har innbudt oss å følge ham i samme troens og seierens Ånd. Det er en begeistret Ånd full av fred og glede. Den stoler fullt og fast på underets Gud og hans ord og fryder seg, i fullkommen hvile. Den har kastet håpets anker inn i selve himmelen og ikke i noe på jorden. Derfor kan den ikke bli skuffet eller motløs. Den holder sin eiermann oppe på høy og hellig grunn. Den ser herligheten bakom sykdom, lidelser og trengsler og taler troens ord til seg selv og andre, bl. a. ut fra Rom. 8, 28 og 1. Kor. 10, 13. Bruden lever i denne troens Ånd, og det står om henne: «Kraft og verdighet er hennes kledebon, og hun ler av den kommende tid.» Ordspr. 31, 25. Slik har hun det uansett hvordan tidene blir.

Troens Ånd fører til fullkommen enhet med alle dem som eier den. Den fører til evig glede og herlighet, mens vantroens ånd fører inn i tomhet og evig mørke. —

Troens Ånd vil Jesus svært gjerne gi dem som attrår den for å leve i den. I troens Ånd holdes vi ved Guds makt oppe til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 1. Pet. 1, 5.