Tanker og påfunn i ondt og godt

Tanker og påfunn i ondt og godt

«Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.» 1. Mos. 6, 5—6.

Den første store synd som steg opp i et menneskes tanke etter syndefallet, var avind, og denne uhyggelige tanke fikk utløsning i det første mord. Siden den dag har millioner av avindstanker steget opp i menneskehjertene og gitt utslag i alle slags onde og meningsløse påfunn til skade for en selv og andre. Det var på grunn av avind de korsfestet Herlighetens Herre, og det er vel det mest skjebnesvangre onde og stygge påfunn som er kommet til utslag her på jorden.

Ser vi ikke avind som en fryktelig synd som vi er på vakt imot, så kan den forårsake mye vondt selv innen menigheten. Det blir da i særlig grad blant mødre, når det lykkes så mye bedre for andres barn enn for ens egne, og det kan være unge søstre når det gjelder forlovelser.

Det har alltid vært lettere å gråte med de gråtende enn å glede seg med de glade. Vi ser det i særlig grad da avindsdjevelen fór inn i Saul da kvinnene sang at Saul har slått tusen, men David har slått ti tusen. Likeså var det med den hjemmeværende sønn overfor sin bror. Da kvinnen tømte alabastkrukken med kostelig salve over Jesu hode, ble det for mye for Judas. Han forlot de herligste personer på jorden og gikk ut i evig natt. Ingen kan bære avind, nag og bitterhet i sitt hjerte uten å foreta seg de dummeste ting. Det var også avind og æresyke i disiplenes hjerte, da det steg en tanke opp i dem om hvem som var den største. Ja, så dumme kunne de være før den Hellige Ånds lys trengte inn i dette mørke.

Gud hadde skapt alt fullkomment og godt, men synden trengte inn og dåret menneskets sinn og tanker. Men Noah ble ikke dåret. Når Gud så inn i Noahs hjerte, så var det med glede han fikk se hans gode og rettferdige tanker. Da Gud lette etter rettferdige menn på jorden, så fant han Noah, Daniel og Job.

Gud hadde foreskrevet målene på arken til det fullkomne, og der hadde Noah sine tanker. «Og Noah gjorde så, han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.» 1. Mos. 6, 22 og 7, 1. Noah var rettferdighetens forkynner. Det var rettferdig å være lydig mot sin arbeidsgiver som var Gud selv. Enda han aldri hadde sett en båt eller at et menneske hadde druknet, så forkynte han i full tro det Gud hadde sagt til ham.

Det heter at som vi tenker, slik er vi. Hver for oss må vi vokte vårt hjerte for onde og selviske tanker. De gjør bare skade for oss selv og andre. Tenk for en mangfoldighet av onde tanker og påfunn som stiger opp fra hjertene i dag i tidens nattmørke. Penger og ære driver menneskene til vanvidd. De skarpeste hjerner uttenker de uhyggeligste ting i krigsøyemed, og finner frem til de grusomste torturredskaper. Avgrunnens brønn er åpen for de sjofleste påfunn til å nedbryte de unges sinn og tanker. De som spekulerer i det mest onde og urene som finnes, blir fort millionærer. Et djevelsk påfunn er salg av narkotika som nedbryter og dreper tusener av unge menn og kvinner.

De onde tanker og påfunn blir sett og hørt av Gud også i dag, og elendigheten er ikke mindre enn på Noahs tid. Men Guds rettferdige dom skal ikke utebli og kommer snart.

Hvor godt det er å bli frigjort fra sine urolige og bekymrede tankebaner og komme inn i godhet, fred og hvile: «Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.» Es. 32, 8. I sangen står det at edle tanker skyter ranker, Guds natur seg bryter frem. Tenk å ha grobunn i sitt hjerte for bare gode tanker som skyter ranker i visdom, fred og i kjærlighetens mangfoldige gode påfunn.

«For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp.» Jer. 39, 11. Ja, slik har Gud det, og slik skal vi som hans barn ha det. «Salige er de fredsommelige, for de skal kalles Guds barn.» Matt. 5, 9.

Josef sa til sine brødre: «I tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort for å holde meget folk i live.» 1. Mos. 50, 20. Gud tenker langt, og hans langmodighet er til frelse. Jonas tenkte på seg selv og sin ære der han satt under kikajontreet, mens Herren tenkte på den store stad Ninive at de måtte bli frelst.

«De rettferdige tenker bare på det som rett er . . .» Ordspr. 12, 5. Derfor er de rettferdiges sti lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag. Ordspr. 4, 18. De går rundt og opptenker alt mulig godt, og kjærligheten er oppfinnsom. I denne Ånd bygges Kristi legeme i lydighet mot Kristus som er hodet, likesom Noah bygget arken i lydighet mot Guds lover i ett og alt. Lydighetstanker er fruktbringende tanker.

«Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.» Ordspr. 15, 15. Klokt er det å slippe inn i hjertet en mengde fredfulle, frydefulle og gode tanker med en mengde gode påfunn til gagn og glede for en selv og andre. Da blir livet lyst og rikt, og en får en rik inngang i Guds rike. «Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle.» 1. Tim. 4, 15. «Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» Fil. 4, 7. Vekk med alle onde tanker og påfunn! Vekk med tvilende, bekymrede og vantroe tanker, og inn med troens tanker i fred og visdom, de tanker som Kristus fremvirker og vi bevarer i våre hjerter som evig rikdom og uforgjengelige skatter.