Likheten og forskjellen - den nye og gamle pakt

Likheten og forskjellen mellom den nye og gamle pakt

Likheten er at begge har sine betingelser og sine løfter. 5. Mos. 28. Jesus opprettet den nye pakt, og han sa idet han trådte inn i verden: «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 7. Derfor er likheten at begge pakter krever lydighet for å oppnå løftene, Joh. 7, 17, og begge pakter krevde offer og blod til forlikelse og rensning. Hebr. 9, 11—15. Den gamle pakt trengte sin yppersteprest og sitt presteskap. Den nye likeså. Hebr. 7, 11—28. 1. Pet. 2, 9. Rom. 15, 16.

Hva er så forskjellen? Den er at de lover og bud de skulle lyde i den gamle pakt, var skrevet på stentavler. 2. Mos. 34, 29. I den nye pakt blir de skrevet i hjertet. Hebr. 10, 16—18. Forskjellen er at i den gamle pakt brukte ypperstepresten dyreblod for å gå inn i helligdommen. I den nye gikk Jesus som yppersteprest inn i helligdommen med sitt eget blod og fant en evig forløsning. Prestene i den gamle pakt brakte offer og gaver som var tatt utenfor dem selv. I den nye gir de sitt eget legeme som offer. Rom. 12, 1 og 6, 13. Forskjellen er at yppersteprestene i den gamle pakt måtte skiftes ut, for de var dødelige, men i den nye er han udødelig. Videre hadde ypperstepresten i den gamle pakt ingen seier over den synden som han skulle ofre for, men vår yppersteprest er prøvd i alt i likhet med oss, uten å synde. Derfor kan han gi nåde til seier i alle prøvelser. Hebr. 4, 14—16. Den gamle pakt kunne ikke føre noe frem til fullkommenhet, og et bedre håp førtes inn i den nye pakt. Hebr. 7, 19. Derfor kan Jesus, som alltid lever for å gå i forbønn for oss, fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham. V. 25.

Loven ble gitt ved Moses, men han kom ikke med kraft til å oppfylle den. Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Joh. 1, 17. Derved ble det mulig som var umulig for loven. Jesus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, forat vi kunne få Ånden, som var oss lovt, og lovens krav kunne bli oppfylt i dem som vandrer etter Ånden. Gal. 3, 13—14. Rom. 8, 3—4. Derfor kan ikke synden herske over dem som er under nåden. Rom. 6, 14. Tiden kom ved Jesus til å sette alt i rette skikk. Hebr. 9, 10.