Visdom - dårskap

Visdom — Dårskap

Vi leser om visdommens hus i Ordspr. 9, 1—12, og maken til høyskole finnes ikke på jorden. Her er stedet hvor Guds herlighet bor. Sal. 26, 8. Dette hus er bygget fullkomment på syv stolper og innbyr til undervisning og fest for de enfoldige og oppriktige som søker visdom. Her får vi sann kunnskap om alt som beriker oss for evigheten. Det som Guds visdom bygger opp, blir stående når alt annet blir borte.

De fem kloke jomfruer ble rike og lykkelige ved denne visdom. De hadde oppgitt alt annet for å få del i denne visdommens herlighet som aldri svinner. De gikk inn i huset for å lære og leve etter visdommens lover. Der ble det evige lys tent, et indre lys som strålte frem i alt hva de sa og gjorde. Det åndelige nattmørke omkring dem maktet ikke å utslukke dette klare lys.

Visdom er den største herlighet Gud kan gi oss, og det er bare i denne visdommens fullkomne enhet vi kan smelte sammen i en evigvarende herlighet med Faderen, Sønnen og hverandre.

«Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.» Ordspr. 14, 1. Dårskapen kan bare rive ned og ødelegge. Den kan ikke bygge opp noe som blir stående for evigheten. «Gud, du kjenner min dårskap . . .» Sal. 69, 6. Han kjenner vår dårskap og visdom ut fra alt det vi sier og gjør. «Lær den vise, så blir han ennu visere.» Ordspr. 9, 9. «Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblant grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.» Ordspr. 27, 22. «Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis.» Ordspr. 12, 15. Det er dårskap å være selvsikker og påståelig. Den vise er ydmyk og får nåde til å gjøre alt på rette måte. Pred. 10, 10. «De ydmyke har visdom.» Ordspr. 11, 2.

Hva er visdom? Det er å være barmhjertig, for de skal finne barmhjertighet. Matt. 5, 7. Det er å forlate menneskene deres overtredelser, for da vil vår himmelske Far forlate oss Luk. 6, 14. — Det er å søke Guds rike og hans rettferdighet først, for da får vi alt det andre i tilgift. Matt. 6, 33. — Det er å holde Jesu bud og lære andre å holde dem, for da skal man kalles stor i himlenes rike. Matt. 5, 19. — Det er å fornedre seg selv, for da skal Gud selv opphøye en. — Matt. 23, 12. Det er å være gavmild og gi rikelig, for da vil Gud gi oss rikelig. Luk. 6, 38. 2. Kor. 9, 6. —

Det er å kaste all vår sorg på ham, for han vil da ha omsorg for oss 1. Pet. 5, 7. — Det er å ikke blande seg i andres saker. —

Det er å ha stor frykt for å komme i strid med brødre. —

Det er å glede seg i Herren, for gleden i Herren er vår styrke. Neh. 8, 10.

Det er å ta vare på ordet om tålmodighet, for da blir vi fridd ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorden. Åp. 3, 10. —

Det er en levende tro på at Gud hører oss når vi ber til ham. 1. Joh. 5, 14—15.

Det er å kjenne sin mangel på visdom og be om å få den uten å tvile. Jak. 1, 5—6.

Det er å elske Jesus ved at vi har hans ord i vårt hjerte og holder dem, for da vil Faderen og Sønnen ta bolig i oss. Joh. 14, 21 og 23.

Alt Guds ord er gått ut fra Gud som er den fullkomne visdom. Denne visdom får vi ved å søke den helhjertet for å leve i den til ære for han som gir oss den.

«O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!» Rom. 11, 33.