Betroelse

«Samuel var betrodd å være profet for Herren.» 1. Sam. 3, 20.

Dette betyr at Gud hadde full tillit til Samuels usvikelige troskap i en for de aller fleste mennesker ukjent grad. — Gud bedømte ham til å bli og være absolutt tro i alt, og han tok ikke feil.

Ikke ett av Samuels ord falt til jorden! De ble alle stående fast og urokket! Paulus ble også aktet tro, og just derfor satt til tjenesten som apostel. 1. Tim. 1, 12. Det var er veldig betroelse!

Gud bedømte ham til aldri å svikte den enfoldige, fullkomne troskap under noen som helst slags omstendighet, hva det enn måtte komme i hans vei! Ikke i minste måte! Tenk på Paulus’ liv! Tenk på hans kolossale prøvelser! Tenk på alt hva han har skrevet! For en ubeskrivelig stor virkning det har gjort, og fremdeles gjør! —

At de aller fleste omvendte mennesker ikke blir betrodd noe større, har sin gode grunn. Og det bør ikke være noen tvil om årsaken. Når grunnen til at Samuel og Paulus ble så meget betrodd, var en usedvanlig stor troskap, så må jo årsaken til at de fleste ikke blir betrodd så meget være at denne store og betydningsfulle troskap har manglet!

De aller fleste tar det nok ikke på langt nær så nøye med alt Guds ord, på alle mulige områder. — Deres tankegang, bevisst og ubevisst, er noe slik som: «det er da vel ikke så forferdelig nøye — det er da vel ikke så livet om å gjøre?» Men det er nettopp det det er! Vårt kall er å holde hans ord nøye, for Gud selv er nøyaktig! Ordet mener akkurat hva det sier. —