Til dom

Til dom

«Til dom er jeg kommet til denne verden.» Joh. 9, 39.

Hvem av alle omvendte mennesker har vel forstått det slik? «Dette er dommen, at lyset er kommet til verden.» Joh. 3, 19. Det vanlige er å dømme etter kjødet, etter sin menneskelige fornuft og smak. Og alle disse dommer er urettferdige og onde, for det bor intet godt i vårt kjød. Jesus kom med det sanne og fullkomne lys, med de rettferdige dommer. «I dømmer etter kjødet. Jeg dømmer ingen.» Joh. 8, 15. Akkurat som Jesus var det sanne lys mens han var her i sitt kjøds dager, så er også vi nu, så mange som i sannhet er hans disipler (Luk. 14), verdens lys. Vår oppgave er å sette alt vårt lys i staken, og ikke under en skjeppe! Derved blir enhver dømt. De som gir dommene medhold, tar imot lyset og blir frelst fra synden som henger så fast ved oss. Hebr. 12, 1. Den som lar det sanne lys skinne, dømmer ikke. Det er selve lyset som er dommen. — Dersom vi dømmer oss selv, blir vi ikke dømt. Ellers blir vi dømt! 1. Kor. 11, 31.

Jesus kom forat de som ikke ser, skal se, og de som ser skal bli blinde. Joh. 9, 39. Dette betyr, og kan ikke bety noe annet enn at de som erkjenner at de ikke ser eller forstår, de skal få sant lys og sann frelse, fordi de er ydmyke, mens de som er selvkloke og innbilske og mener seg å forstå det riktig, de skal forbli å være blinde, just fordi de er hovmodige og har store tanker om seg selv, og derfor umulig kan få nåde av Gud til å forstå det rett og omvende seg i sannhet. Guds rettferdige dom er at de skal fortsette å være blinde. Guds rike er skjult for alle slike. Matt. 11, 25—26. «Jeg priser deg Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige (de som regner seg for å være det!), og åpenbaret det for de umyndige, (de som erkjenner at de ikke forstår det!), ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for deg.» Hvorledes kunne Jesus fryde seg over at de som mente seg å være vise, uten å være det, ikke kunne få adgang til Guds rike, ikke i det hele tatt kunne få nåde til det? Og hvorledes kunne dette være velbehagelig for Faderen? Svar: Jak. 4, 6 og 1. Pet. 5, 5. Fordi dette var guddommelig rettferdig! Fordi hovmot, det å være vis og stor i egne øyne, er noe av det aller verste og mest avskyelige Guds øyne! Og ydmykhet — det å være dum og ringe i egne øyne — er derfor noe av det elskeligste som eksisterer! — «To store rommes ikke i en kurv», sier et sant munnhell. Men «aldri så mange svært små, får god plass i samme kurv.» — Gud åpenbarer sine herlige hemmeligheter, og sin herlige natur, sitt herlige vesen, frelsens vei og herlige mål for alle sannhetskjærlige og ydmyke personer, som derfor også smelter sammen både med Sønnen og Faderen og med hverandre! Ingen grunn til å undres over at de mange selvfølgelig ikke tror på å kunne bli ett! Akk nei! Det lar seg ingenlunde gjøre for selvkloke hoder, dessverre, dessverre, dessverre. Slike setter seg til og med opp til dommere over Guds ord.