Høyhellig tjeneste

Gud gav til menigheten: Apostler, profeter, evangelister, osv. Efes. 4, 11, forat de hellige skulle bli fullkommengjort til tjenestegjerning, vers 12.

Det er en stor utvelgelse å bli uttatt til en slik opphøyet tjeneste. Den enkelte i menigheten skal føres fra begynnelseslæren, og helt opp til han som er hode for legemet, Kristus, Efes. 4, 15.

For å utføre slik tjeneste kreves disippeløre, og et godt sinnelag, lik deres som bevarte ordet i et godt og vakkert hjerte. Luk. 8, 15. En må ha inngått pakt med sine øyne og tanker, og være et fullkomment «svingoffer», så en er istand til å tåle alle og bære byrder. Da er kjødets lyster korsfestet, og en er satt i rette skikk til tjeneste, dog skal en også først prøves, om en er ulastelig.

Det er Kristi legeme som skal gis føde, vokse og oppbygges, derfor slik åndelig utdannelse. All ens tjeneste må foregå i hellig frykt. Ens kunnskap kan Gud velsigne, men det er åpenbaringene han salver. En kan være menneskelig ivrig og støtte «arken», fordi oksene blir ustyrlige, 2. Sam. 6, 6, men det er bare død tjeneste. Til tjenesten i helligdommen kreves det at endog redskapene til å rense og stelle med de høyhellige ting, måtte være av rent gull.

Meget arbeid, taler og kunnskap er i seg selv ikke nok til å føre menigheten til åndelig vekst. Det er efesermenigheten i Åpenb. 2, 1—5 et sørgelig eksempel på. Det er lettere å få til en stor forsamling, enn å bygge opp et «legeme», hvor hver enkelt skal tåle og bære over med hverandre, og i kjærlighet knyttes sammen ved vandring i lyset.

I 1. Kor. 12, 28, brukes uttrykket «satt». Gud satte i menigheten apostler, osv. Likesom Gud satte himmellysene i sine bestemte baner, som de følger etter nøyaktige lover, slik fast må vår tjeneste være, uten vakling av noe slag. Vår livsførsel må skape tillit, så vi gjøres til støtter i den nye pakts tempel, som vi aldri mer skal gå ut ifra.

Personlig er vi lemmer på det legemet, som dødsrikets porter ikke skal overvinne. Vi har del i den samme fulle visshet som Paulus, at ingen makt eller kraft skal skille oss ifra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Vi er utvalgte til å bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse. Forgjettelsen om kraften til det, har vi i Ap. gj. 1, 8: «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder.»

Velsignede Guds utvelgelse og kall til tjeneste.

Trygve Sandvik.