I troens og nidkjærhetens ånd

I troens og nidkjærhetens Ånd

Det er bare i denne Ånd vi kan seire, ja mere enn seire. Det fantes ikke tvil hos Josva og Kaleb om en overlegen seier. De skulle ta Anaks barn av kjempeslekten som det var en bit brød. De hadde troens og nidkjærhetens Ånd som ingen av de andre hadde.

«Bli sterke i Herren og i hans veldes kraft.» Ef. 6, 10. Vi er bare så sterke som vi har del i tro og nidkjærhet. Det var det David hadde, da han gikk mot tvekjemperen Goliat. Han løp mot løven og bjørnen i tro og nidkjærhet og slo dem ihjel for å redde fårene. I den samme Ånd løp han mot Goliat fordi han hadde hånet den levende Guds hær. Hver morgen og aften i firti dager stilte Goliat seg frem med hånende ord mens alle Israels menn flyktet for mannen, da de så ham, og var meget redde. Men David så og hørte på en helt annen måte enn alle disse redde menn. Han så og hørte i troens og nidkjærhetens Ånd og meldte seg straks til tjeneste. Kjempen skulle falle i Herrens, hærskarenes Guds navn, og det var ikke tvil i hans hjerte. I profetisk Ånd kunne han gå mot kjempen og vidne på forhånd om overveldende seier: «På denne dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser, for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i vår hånd.»

Stenen fra Davids slynge traff Goliats panne og trengte dypt inn. Det var denne panne som hadde uttenkt all hån og spott mot Gud og Israel. David hadde Gud med seg i kampen og stenen traff der den skulle. Les. 1. Sam. 17. kap. enda en gang.

Slike hovmodige panner skal aldri beseire den Ånd, visdom og kunnskap som går ut fra Kristi sanne etterfølgere. Ingen kunne stå seg mot den visdom og Ånd Stefanus talte av. Han kunne overgi sin rene og ubeseirede ånd til den Herre Jesus som hadde reist seg for å ta imot ham. Ap. gj. 7, 59.

Det er i dag sterke sataniske krefter som søker å nedbryte den Ånd som er av Gud. I denne kamp må vi stå helhjertet på Guds side, ikledt den fulle rustning og i Kristi Ånd som er sterkere enn alle andre ånder. Vi må se hvor stygge, onde og urene disse uhyggelige ånder er, dersom vi skal få tilstrekkelig tro og nidkjærhet til å beseire dem. Vi møter dem på skoler, arbeidsplasser, og hvor vi ferdes i dette tidens mørke.

Det er bare i troens og nidkjærhetens Ånd vi kan omgjorde oss med sannhet, kle oss med rettferdighets brynje og ha ferdighet til kamp som fredens evangelium gir. Ef. 6. Det står til oss å gripe troens skjold for å slukke alle den ondes gloende piler og ta frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds ord idet vi til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige.

David var også levende interessert i hva den mann skulle få som beseiret Goliat. Da han fikk høre at den mann skulle få stor rikdom, få kongens datter, og hans fars hus skulle bli skattefritt i Israel, ble nok håpets glede enn mere tent i hans hjerte. Han var selv en fattig ung mann, og det var også hans far Isai som var gammel og avfeldig og hadde åtte sønner. Det var stort for David å få denne rikdom, men Guds og Israels ære var det største for ham.

Peter sa til Jesus: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg, hva skal da vi få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» Matt. 19, 28. Det en har forlatt for evangeliets skyld, skal en få hundrefold igjen, «nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og aker under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.» Mark. 10, 28—30.

Paulus ville også at efeserne skulle ha det for sine øyne som gav dem rikelig håp, tro og glede. Ef. 1, 17—19. Han satte den største herlighet for deres øyne, så de kunne se hva de hadde å kjempe for og hvor overvettes stor hans makt er for dem som tror.

Jesus satte de største forjettelser frem for de som seiret, i de syv menigheter i Åpenb. 2 og 3.

Paulus hadde stridt den gode strid og rettferdighetens krans lå rede for ham og alle som hadde elsket Kristi åpenbarelse. 2. Tim. 4, 7—8. De som holder ut i fristelser og står sin prøve, skal få livsens krone. Jak. 1, 12. Når overhyrden åpenbares, skal de trofaste eldste som har voktet hjorden frivillig og uten ussel vinning, få ærens uvisnelige krans. 1. Pet. 5, 1—4.

Jesus så hen til den glede som ventet ham, og led tålmodig korset, uten å akte vanæren. Hebr. 12, 2. Heltene i den gamle pakt tok ikke imot utløsning for sine mange pinsler og lidelser, da de så frem til en bedre oppstandelse. I troens og nidkjærhetens Ånd seiret Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene. Hebr. 11, 32.

En må ha sett og hørt noe fra Gud om en skal bli oppglødet til kamp i troens og nidkjærhetens Ånd for å kunne bli stående på den onde dag etter å ha overvunnet alt.