er nå kommet ut i 70 år. Det har vært en mektig hjelp for oppriktige mennesker, som har søkt Gud i sannhet for å komme til et seirende liv og bli oppbygget i Åndens enhet til å tjene hverandre som lemmer på ett legeme. Det kommer ut en gang i måneden, og heller ikke under krigen var det noe avbrekk i utgivelsen. Bladet er et rent oppbyggelsesskrift til gudsfrykt. Det finnes ikke underholdningsstoff eller reisebeskrivelser eller fotografier av menn som gjerne vil gjøre seg gjeldende for mennesker. Derfor har det ikke en masseutbredelse som må søke å tilfredsstille et publikum. Det er betegnende hva br. Johan O. Smith skrev til sin bror Aksel Smith den 24. oktober 1907: «Skal vi utgi et blad, da må vi arbeide for sannhetens fremme og ikke for bladets fremme, og så vil nok Gud sørge for bladets fremgang. Vi kunne inntil videre få sagt meget gjennom et mindre blad. Jeg har svært god lyst til en slik gjerning, og jeg tror nok Gud vil bruke meg til å gjendrive — overbevise — straffe og formane i et slikt blad. Religiøse nyhetsblad har vi nok av, så dette måtte gå i en skarp retning.» Her ser vi tydelig at Smith tenkte ikke på å få til noe stort i menneskers øyne, men stride for det som er gudsfrykt. Det er da også blitt åpenbart at det var behov for et slikt blad — et lys i tidens religiøse mørke. Til å begynne med ble det en masse abonnenter, men etter hvert så viste det seg at få elsker sannheten, og de forskjellige som søkte religiøs underholdning, sa opp bladet. Selvfølgelig fikk bladet en kraftig motstand blant religiøse ledere, slik de første årene bærer preg av. De tålte ikke denne «overbevisning, straff og formaning,» og selvfølgelig fulgte deres medlemmer etter. Men brødrene Smith stod for Guds åsyn og lot seg ikke påvirke av mennesker, enten de likte bladet eller ikke. Bladet ble et Guds redskap til å gjendrive den falske frihet, som samtidig med Åndsutgydelsen trengte slik igjennom. Og uten det lyset er det ganske sikkert at denne falske frihet for kjødet hadde fått en langt større makt. Den jubel de kom inn i uten korset, ble grundig belyst, og det ble en redning for mange oppriktige fra denne frihet for kjødet, som var så besnærende, og som så mange trodde var frihet i Ånden. Når nå alle disse fiender av korset hadde sagt opp bladet, ble abonnenttallet stabilisert, og en etter en fikk lys og abonnerte på bladet. Det har siden vært en meget sakte, men sikker vekst i abonnenttallet. Og svært sjelden er det noen som sier det opp. I de senere år, spesielt fra ca. 1950, har lyset også utbredt seg til mange land rundt om i verden. Og Skjulte Skatter utgis nå på mange språk. På tysk heter det «Das Leben». På engelsk utgis det i Canada og India med navnet «Hidden Treasures». På hollandsk heter det «de Weg». På fransk: «Ta Volonte». I disse blader er det mange stykker som er direkte oversatt fra norsk. Men det er også oppreist menigheter som lever det samme liv som disse sannheter forkynner, og dermed blir det også fler og fler i disse land som skriver til bladet. Gud være takk for den nåde som Gud ved disse blader gir søkende sjeler, slik at de slipper å være umyndige og bli kastet og drevet om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster. Ef. 4, 14. Johan O. Smith var redaktør sammen med sin bror Aksel Smith fra begynnelsen i 1912. Da Aksel Smith døde i 1919, tok Johan O. Smith over alene. Han var da redaktør til han overlot bladet til sin sønn Aksel Johan Smith den 1. januar 1943. Johan O. Smith døde 1. mai samme år. Når vi legger merke til religiøse blader, så er de blitt forandret, og som de i verden sier og gjør: «Modernisert.» Mer og mer fylles de med underholdnings stoff, reisebeskrivelser og annonser. Ser vi på Skjulte Skatter, ser vi ingen forandring i utseende, og innholdet er fremdeles av samme innhold som fra begynnelsen. Vi ser ingen markering av redaktørskiftet. Gud vil også gi nåde til at bladet blir slik til tidens ende, som det har vært i de årene som er gått: Et lys for de oppriktige i tidens religiøse mørke og forførelse, slik at de som elsker sannheten, kan vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 11—16.Sigurd Bratlie.

Det er bare i denne Ånd vi kan seire, ja mere enn seire. Det fantes ikke tvil hos Josva og Kaleb om en overlegen seier. De skulle ta Anaks barn av kjempeslekten som det var en bit brød. De hadde troens og nidkjærhetens Ånd som ingen av de andre hadde. «Bli sterke i Herren og i hans veldes kraft.» Ef. 6, 10. Vi er bare så sterke som vi har del i tro og nidkjærhet. Det var det David hadde, da han gikk mot tvekjemperen Goliat. Han løp mot løven og bjørnen i tro og nidkjærhet og slo dem ihjel for å redde fårene. I den samme Ånd løp han mot Goliat fordi han hadde hånet den levende Guds hær. Hver morgen og aften i firti dager stilte Goliat seg frem med hånende ord mens alle Israels menn flyktet for mannen, da de så ham, og var meget redde. Men David så og hørte på en helt annen måte enn alle disse redde menn. Han så og hørte i troens og nidkjærhetens Ånd og meldte seg straks til tjeneste. Kjempen skulle falle i Herrens, hærskarenes Guds navn, og det var ikke tvil i hans hjerte. I profetisk Ånd kunne han gå mot kjempen og vidne på forhånd om overveldende seier: «På denne dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser, for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i vår hånd.» Stenen fra Davids slynge traff Goliats panne og trengte dypt inn. Det var denne panne som hadde uttenkt all hån og spott mot Gud og Israel. David hadde Gud med seg i kampen og stenen traff der den skulle. Les. 1. Sam. 17. kap. enda en gang. Slike hovmodige panner skal aldri beseire den Ånd, visdom og kunnskap som går ut fra Kristi sanne etterfølgere. Ingen kunne stå seg mot den visdom og Ånd Stefanus talte av. Han kunne overgi sin rene og ubeseirede ånd til den Herre Jesus som hadde reist seg for å ta imot ham. Ap. gj. 7, 59. Det er i dag sterke sataniske krefter som søker å nedbryte den Ånd som er av Gud. I denne kamp må vi stå helhjertet på Guds side, ikledt den fulle rustning og i Kristi Ånd som er sterkere enn alle andre ånder. Vi må se hvor stygge, onde og urene disse uhyggelige ånder er, dersom vi skal få tilstrekkelig tro og nidkjærhet til å beseire dem. Vi møter dem på skoler, arbeidsplasser, og hvor vi ferdes i dette tidens mørke. Det er bare i troens og nidkjærhetens Ånd vi kan omgjorde oss med sannhet, kle oss med rettferdighets brynje og ha ferdighet til kamp som fredens evangelium gir. Ef. 6. Det står til oss å gripe troens skjold for å slukke alle den ondes gloende piler og ta frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds ord idet vi til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige. David var også levende interessert i hva den mann skulle få som beseiret Goliat. Da han fikk høre at den mann skulle få stor rikdom, få kongens datter, og hans fars hus skulle bli skattefritt i Israel, ble nok håpets glede enn mere tent i hans hjerte. Han var selv en fattig ung mann, og det var også hans far Isai som var gammel og avfeldig og hadde åtte sønner. Det var stort for David å få denne rikdom, men Guds og Israels ære var det største for ham. Peter sa til Jesus: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg, hva skal da vi få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» Matt. 19, 28. Det en har forlatt for evangeliets skyld, skal en få hundrefold igjen, «nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og aker under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.» Mark. 10, 28—30. Paulus ville også at efeserne skulle ha det for sine øyne som gav dem rikelig håp, tro og glede. Ef. 1, 17—19. Han satte den største herlighet for deres øyne, så de kunne se hva de hadde å kjempe for og hvor overvettes stor hans makt er for dem som tror. Jesus satte de største forjettelser frem for de som seiret, i de syv menigheter i Åpenb. 2 og 3. Paulus hadde stridt den gode strid og rettferdighetens krans lå rede for ham og alle som hadde elsket Kristi åpenbarelse. 2. Tim. 4, 7—8. De som holder ut i fristelser og står sin prøve, skal få livsens krone. Jak. 1, 12. Når overhyrden åpenbares, skal de trofaste eldste som har voktet hjorden frivillig og uten ussel vinning, få ærens uvisnelige krans. 1. Pet. 5, 1—4. Jesus så hen til den glede som ventet ham, og led tålmodig korset, uten å akte vanæren. Hebr. 12, 2. Heltene i den gamle pakt tok ikke imot utløsning for sine mange pinsler og lidelser, da de så frem til en bedre oppstandelse. I troens og nidkjærhetens Ånd seiret Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene. Hebr. 11, 32. En må ha sett og hørt noe fra Gud om en skal bli oppglødet til kamp i troens og nidkjærhetens Ånd for å kunne bli stående på den onde dag etter å ha overvunnet alt.Aksel J. Smith.