Hva er nåde uten sannhet?

Hva er nåde uten sannhet?

Nåden uten sannhet er forførelse. Hadde Jesus kommet med nåde uten sannhet, hadde vi alle forblitt i våre synder, og engelens ord til Josef var ikke gått i oppfyllelse: «Og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Matt. 1, 20—21.

Antikrists ånd har arbeidet hardt for å gjøre nåden så stor og herlig at den dekker over all synd og derved bevise Guds kjærlighet til menneskene. Men sannheten fremstiller den som noe som tilhører loven, som Satans anklage, noe som Jesus har oppfylt i vårt sted. Evangelium det er bare nåde, og Gud ser oss i Jesus som fullkomne. Hans liv tilregnes oss ved troen. Sannheten er noe som de skal høre de som ikke tror på Jesu død for oss på Golgata, slik at de blir syndere og trenger syndenes forlatelse. Er de kommet til troen på Jesus og syndenes forlatelse, er de under blodet. Å tale om den synd de lever i, de som er «troende», betraktes som Satans anklage, og da ropes det: Du skal ikke dømme!

I denne Satans forførelse lever millioner av såkalte kristne. Det vil du få en klar forståelse av når du leser de tre brever apostelen Johannes har skrevet. Han blir kalt kjærlighetens apostel, og det med rette. Men hvorfor kaller de ham for det? Det ordet «nåde» finner du bare én gang som en hilsen i hans brever, men ordet «sannhet» finner du stadig. Det var jo bedre de hadde kalt ham sannhetens apostel. Jesus kalte ham «tordensønn». Mark. 3, 17.

Det er betegnende for de troende vanligvis hvordan de leser Bibelen. Når de leser at Johannes skriver mye om kjærlighet, da leser de ikke hva han skriver at kjærlighet er. Ordet «kjærlighet» har i dag fått en betydning av toleranse, man skal overse all synd og urettferdighet og ikke dømme. Da forkynner man Jesus, nåden og blodet. Det er evangelium. Slik er de fleste kommet inn i Antikrists forførelse.

Dog betegnelsen: «Kjærlighetens apostel» er en fullkommen betegnelse på Johannes. Han så den forførelse Antikrists ånd førte menneskene inn i, og han elsket dem så høyt at han gjorde alt for å redde dem. Derfor skriver han slik om igjen og om igjen, f. eks.: «Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.» Vi skal altså gjøre sannheten. «Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten.» «Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.» «Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør . . .» Denne forkynnelse minner ikke mye om den forståelse de religiøse har av nådens evangelium. Men hva skal vi med nåde når vi ikke elsker sannheten? Det er ved nåden vi skal frelses ut ifra synden.

Moses kom med loven, men ikke med nåden. Derfor kunne de ikke frelses ifra synden ved loven, men de skulle komme til synds erkjennelse ved loven. Og de som elsket sannheten og kom til erkjennelse, var også beredt til å motta Jesus — full av nåde og sannhet. Rom. 5, 20—21. Derfor, hvis vi er under nåden og ikke under loven, da kan ikke synden herske over oss. Rom. 6, 14. Ved lydighet mot evangeliet blir vi frigjort fra synden og blir Guds tjenere. Rom. 6, 17—18 og 22. Til dette liv får vi nåde til hjelp i rette tid for nådens trone, slik at vi som Jesus kan være uten synd i prøvelsene. Hebr. 4, 15—16.

Gud skal sørge for at alle de som ikke elsker sannheten, skal bli forført. De løper etter tegn og under og underholdning. 2. Tim. 4, 1—5, 2. Tess. 2, 8—14. Bare ved tro på sannheten har vi bruk for nåden og får del i frelsen ved helliggjørelse av Ånden, slik at vi kan vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.