Jubileum: Menigheten 80 år

Åtti år

For åtti år siden hadde vekkelsen iblant oss sin ringe begynnelse, men i stor kraft og visdom, Vekkelsen begynte med Johan O. Smith i år 1900. Han ble fylt med den Hellige Ånd mens han var alene ombord i en båt, og Skriftene ble nye og levende for ham. Han ble omvendt til Gud i 1898. Da han leste i Bibelen, så han at det var mulig å leve et helhjertet og seirende liv etter den nye pakts lover og bud, og det livet søkte han og ville inn i. Han kom i stor nød over sine nederlag og over at det ikke lykkes for ham. Han rådførte seg med predikanter hvor han håpet å få hjelp, men over alt hørte han at det ikke var mulig å leve annerledes. Han kunne bare slå seg til ro i sine nederlag, og så takke Gud for nåden som dekket over det hele. Men i et slikt liv fikk han ingen fred og hvile.

Han kom i stor nød etter full og hel frelse, og Gud hørte hans nødrop. Alt ble nytt og levende for ham da han ble fylt med den Hellige Ånd. En levende tro ble født i hans hjerte, og nå kjente han at han hadde kraft til å leve som en sann Jesu Kristi etterfølger. Guds ord ble levende og velsignet for ham, og med enhver Guds åpenbaring fulgte det en strøm av glede og fred.

Ordet om å være korsfestet med Kristus, død for synden og levende for Gud, ble dyrebare og herlige sannheter, død for kjødet med dets lyster og begjæringer, all verdslighet og storaktighet som ethvert naturlig menneske er så befengt med.

Det var ikke en syndfrihetslære han kom med, men en levende tro på et seirende liv over all bevisst synd i fristelsene. For religiøse mennesker som trøstet seg til nåden og ikke ville ut av sine gamle syndevaner og former, ble det langt fra noe herlig budskap. De ble bitre motstandere og fnyste av vrede, som denslags mennesker alltid har gjort. Men en og annen som sørget over seg selv og sine nederlag, ble trøstet ved budskapet og ble fylt med håp og glede.

1. Joh. 1, 7 ble en grunnsannhet: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Det er helt utelukket å få del i et virkelig og guddommelig samfunn dersom vi ikke vandrer i lyset. Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da kan vi umulig gjøre bevisste synder. Men det er nettopp i denne vandring i lyset at Jesu blod renser oss fra all synd. Ved at vi stadig kommer inn i et større lys, får vi se vår synd i dypere grad, og ved stadig dypere selverkjennelse, blir det også stadig en dypere renselse. Mellom alle disse lysets vandrere, hvor de enn finnes på jorden, oppstår det et herlig og ubrytelig samfunn såsnart de lærer hverandre å kjenne. Er det bare en kjerne av slike, så kan Gud legge til de som lar seg frelse.

Den største glede og trøst for J. O. Smith var det himmelske lys som ved åpenbaring ble tent i hans hjerte, at Kristus ble åpenbart i kjød og at synden ble fordømt der og at den også kan fordømmes i vårt kjød. Han fikk se den nye og levende vei som gikk gjennom Jesu kjød og som han innvidde som den første og største av brødrene, og at det nå er mulig for oss å følge etter i hans spor. Nå er det mulig å seire som han seiret. Åp. 3, 21. Vandre som han vandret. 1. Joh. 2, 6. Være hellig som han var hellig. 1. Pet. 1, 16. Vi kan bli ett som han var ett med sin himmelske Far. Alt har sin ringe begynnelse, men det går i riktig retning. Det blir vekst, fremgang og samfunn i forbindelse med Hodet, Kristus.

J. O. Smith sa på sin 70 årsdag at han i all sin tjeneste hadde lagt vinn på å lede de enkelte personer i forbindelse med Hodet, Kristus, og aldri samlet noen til sin egen person. Her har vi hemmeligheten til at vekkelsen iblant oss er levedyktig og livskraftig. Predikanter kan samle store skarer om sine talerstoler, men når predikanten dør eller reiser vekk, så forsvinner også folket som de har samlet. Det er utroskap å samle noen til sin person eller til en organisasjon. Jesus har kjøpt oss alle med sitt dyre blod, forat vi skal være hans eiendom. Vi skal forenes i hans legeme med ham selv som hode.

Kursen har hele tiden vært å bli likedannet med Sønnens billede. Verdensånden og tidsånden har hele tiden vært holdt på avstand. Menigheten har vært som en herlig vingård med Åndens gode og velbehagelige frukter. Motstanderne har vært mange, og de har kommet med løgnaktige påstander om læren, men de er blitt til skamme. Livet er godt, og samfunnet iblant dem er godt, sier de, men læren er feil. En kjent predikant skriver at vi har det rett i hjertet, men feil i hodet. De presterer den ene dårskap verre enn den andre. En skriver at vi har en lære om seks og syv trinn, og at det er bare de som er så heldige å nå opp til disse trinn, som blir salige. Vi har aldri hørt om noen slike trinn iblant oss. Disse våre motstandere har ikke tro på seier i sitt eget liv, og den enhet som Faderen og Sønnen er forenet i, er de langt borte fra.

Men vekkelsen går frem, og dødsrikets porter kan ikke få makt over den. Vi trenger ikke religiøs underholdning, men livets ord blir til næring for det åndelige liv. Menigheten har vist seg å være sannhetens støtte og grunnvoll som ingen kjødelig makt kan rokke ved. I alle disse år har det praktisk talt ikke vært skilsmisser iblant oss, men mange ekteskap er blitt reddet ved menighetens forkynnelse.

Bror av J. O. Smith, Aksel Smith, ble omvendt til Gud 1905. Disse to førte en stor korrespondanse og brevene fra J. O. S. til hans bror ble senere utgitt i bokform til stor velsignelse for mange. Korrespondansen ble også stor innenom vennene. Det var stor hunger etter Guds ord og bladet «Skjulte Skatter» kom ut i 1912 og er utkommet uten avbrekk frem til i dag og fortsetter ved Guds nåde.

Etter J. O. Smiths bortgang i mai 1943, fortsatte br. Elias Aslaksen som J. O. S. møtte ombord i en marinebåt, som leder iblant oss. Br. Aslaksen gikk hjem til Gud 10. mai 1976, 88 år gammel, og var vital og åndsfrisk til det siste. Uselvisk uten å søke ære og vinning tjente disse brødre til stor velsignelse i oppbyggelsen av Kristi legeme. I samme uselviske tjenersinn fortsetter vår høyt elskede bror Sigurd Bratlie som hyrde og tilsynsmann, også til stor velsignelse i mange land.

I året 1955 fortsatte vekkelsen utover Skandinavias grenser og har nå spredt seg over store deler av jorden. Våre stevnesteder i Horten og Nesbyen ble for små, og i rette tid fikk vi kjøpt 126 mål på Brunstad i Stokke og med lang strandlinje. Her har vi en stor forsamlingssal som rommer ca. 5 000 venner. Den tidligere stevnesal er nå spisesal og flere store bygninger benyttes som losjihus.

Hver for oss er vi et Herrens hus som skal fylles med Guds fylde, og passe nøyaktig inn i det Guds hus hvor Jesus er hjørnestenen. Han har med sitt liv vist oss nøyaktig retning. Alt blir ferdig til Kristi snare komme. Må vekkelsens Ånd som er Kristi Ånd, brenne i våre hjerter til basunen lyder.