Den salige seirende skare

Den salige seirende skare

Denne skare finner vi mange steder i Skriften, og en av stedene er Jak. 1, 12: «Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.»

I denne skare står Jesus som den første og største av brødrene. Han ble fristet og prøvd i alle ting som oss. Hebr. 4, 15. Han holdt ut i alle fristelser og bestod alle prøver fullkomment. Det ble ikke synd i en eneste fristelse eller prøve. Det var den fullkomne kjærlighet til sin himmelske Far og til alle mennesker som drev ham til å holde ut. Her var han avglansen av Guds herlighet og avbilledet av hans vesen. I alle prøver var han verdens lys.

«Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst. Deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd, men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» V. 13—14.

Hadde Jesus vært Gud og ikke hatt kjød og blod som oss i prøvene, så hadde han ikke vært fristet og prøvd i en eneste ting som oss. Det er ikke synd å ha et kjød hvorfra vi blir fristet, men er vi enig med fristelsen slik at det blir en unnfangelse, da fødes det synd. Ber vi da ikke om tilgivelse, men fortsetter å synde, så fødes det død, det er adskillelse fra Gud.

«For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebr. 2, 18. Nå kan Jesus hjelpe oss til å komme inn i den salige og seirende skare. Han vil ha medbrødre og medarvinger. Det er bare de seirende som er salige og kronede personer. Livsens krone er lovt dem som elsker ham. «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord», sier Jesus. Joh. 14, 21 og 23. Det viser seg i livets mange prøver om vi elsker ham eller ikke.

Det er bare gjenkjærligheten til Kristus som kan drive oss inn i den lille seirende og salige skare av etterfølgere som går i hans fotspor, inn til den samme herlighet. Dertil er vi kalt og utvalgt. 1. Pet. 2, 21—23. Vi er kalt til å etterfølge ham som ikke gjorde synd. V. 22. I alle fristelser og prøver kan vi innta en fast og urokkelig stilling på klippegrunn i Jesu Ånd og kraft, i hat mot synden og kjærlighet til livets bud.

Den salige og seirende skare som Jesus snart skal hente hjem til sin herlighet, finner vi som de fem kloke jomfruer hvis lamper ikke ble utslukket i nattmørket. Matt. 25.

Vi finner den av de gode og tro tjenere som blir satt over meget og kan gå inn til sin Herres glede. Matt. 25, 21. Jesus sier til dem i Vers 34: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt.»

Jesus elsker denne lille skare og er dens høyeste beskytter. Han sier i Luk. 12, 32: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» Det han har lovt holder han.

Det er en trang dør inn til denne lille salige skare, og Jesus sier i Luk. 13, 24: «Strid for å komme inn igjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» For å komme inn døren til disippelskapet må man oppgi alt. Her viser det seg at de fleste elsker sine lyster og ikke Kristus og hans ord. Utenfor den trange dør og den smale vei, er det laget en mengde religiøse partier hvor det ikke er noe kors over jeg, meg og mitt, og over ære, vinning, stor, større, størst.

Den lille salige seirende skare er fast forenet i ett legeme, i samme Ånd, samme tro, samme sinn, samme tale og samme mening. Rom. 12, 5 — 1. Kor. 1, 10 og 12, 13. Ef. 1, 22—23. Det er en Åndens bolig, fylt med Kristi herlighet og forenes med Kristus ved hans komme. Rom. 8, 11. Det er bruden, Lammets hustru som er forenet som levende stener i den nye, hellige stad Jerusalem og skal lyse og stråle i all evighet. Åp. 21, 9—11.

Det hele er et nådens verk, hvor bare de ydmyke og trofaste kan dannes til denne evige herlighet.