Den prøvede tro

Den prøvede tro

«Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder.»

Dette er en veldig opplevelse. Da er vi oppvakt med ham og satt med ham i himmelen, i Kristus Jesus. Ef. 2, 6. Det er vår ånd som er plassert der, idet vi søker det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd, og ikke det som er på jorden. Kol. 3, 1—3. «I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.» Men skal det lykkes, da må vi ha «korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer». Da hører vi Jesus Kristus til. Gal. 5, 24.

På grunn av at vi har synd — kjød med lyster og begjæringer — blir vi fristet. 1. Joh. 1, 8. All fristelse er en prøve på vår tro, om vi elsker Gud høyere enn våre lyster. De som Paulus skriver om, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft, elsket sine lyster høyere enn Gud. 2. Tim. 3, 4—5. De derimot som elsker Gud, vinner livets krone i fristelsen. Og de holdes oppe ved Guds makt.

En kan ikke få en prøvet tro uten å ha vært i lidelser, og Peter skriver slik: «Derover fryder I eder, om I enn nu — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» Og i Rom. 8, 28 står det at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. Leser vi i 1. Kor. 2, 9 ser vi hvilken herlighet de kommer til som elsker Gud. Alle de holdes oppe ved troen. De blir ikke dåret av sine lyster, men akter fristelsen for bare glede. Den virker tålmodighet, og det fører til fullkommen gjerning. Rom. 5, 3 og Jak. 1, 2—4, 12—14.

Da vi var i kjødet, bar vi frukt for døden. Da fulgte vi de syndige lyster. Rom. 7, 5. «Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder.» Rom. 8, 9. Man kan ikke si at de som er i kjødet, blir fristet. De har det samme sinn som kjødet. Rom. 8, 5. Men når vi er i Ånden — attrår det som hører Ånden til — blir vi fristet, og når lysten har unnfanget, føder den synd. Da har mitt sinn gitt etter. Jeg svikter mitt høye kall, og blir dratt ned til det jordiske — det synlige. Men forblir jeg i synet på den uforgjengelige og uvisnelige arv, da holder troen prøve, og jeg vinner vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 13—14.

Det er bare så lenge vi er i legemet, vi kan fristes og få en prøvet tro og vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. Nå kan vi komme til det samme liv som Paulus skriver om i 2. Kor. 4, 10—11 og 16—18.