Hva slags yppersteprest har du?

Hva slags yppersteprest har du?

Hebr. 2, 11—18. 4, 14—16. 6, 18—20. 5, 5—10. 10, 5—10 og 19—22.

Din forståelse av den yppersteprest du har, gir deg det håp som du bekjenner.

Den religiøse verden har idag en yppersteprest som ikke fikk del i det samme kjød og blod som vi har del i, en som ikke er prøvd i likhet med oss i alle ting, en som derfor ikke kjenner våre skrøpeligheter, en som ikke kan komme oss til hjelp når vi fristes. Derfor har de en forløper som har etterlatt seg fotspor som ikke vi kan vandre i. Derfor kan de ikke tale om Kristi lidelser som vi skal ha del i, for å bli gjort lik med ham i hans død. De har ingen Jesu død som de skal bære i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. Fil. 3, 10. 2. Kor. 4, 10—11.

De religiøse har en yppersteprest som fikk del i et eller annet slags hellig kjød, f. eks. som Adam før fallet, en som ikke ble fristet på samme måte som oss. Jak. 1, 14. En som var sann Gud mens han gikk her som menneske, og hadde ingen utvikling i sitt kjøds dager. En som våre synder ble lagt på da han ble korsfestet på Golgata, og de kaller det for Golgataverket. Han var lydig i vårt sted, led og døde i vårt sted. Og vi har ingenting å gjøre, bare å motta frelsen som en gave, og så er vi skjult under hans blod, slik at Gud ikke ser oss.

Med en slik yppersteprest har de selvfølgelig ikke noe håp om å seire slik som han har seiret, og derfor forkynner de det heller ikke. Tvert imot, bergprekenen, sier mange, holdt ikke Jesus forat vi skulle holde den, men forat vi skulle se at vi ikke greier å holde den, så vi trenger nåde, dvs. benådning. Åp. 3, 21. Selvfølgelig — med en slik yppersteprest, har de intet grunnlag for å forkynne helliggjørelse og å få del i guddommelig natur. De har ikke den kunnskap om Jesus at de har fått slike løfter. Hebr. 12, 14. 2. Pet. 1, 3—4.

Men en slik yppersteprest har vi ikke, sier apostelen. Lovet være Gud og Sønnen for det! Vi har en yppersteprest «som etter kjødet er kommet av Davids ætt, som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 1, 3—4. Ja, vi har en slik en: «Ettersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.» På annen måte kunne han altså ikke gjøre djevelen til intet.

«For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» På annen måte kunne han altså ikke komme dem til hjelp som blir fristet. Ja, vi har en yppersteprest som kan ha medynk med våre skrøpeligheter, «en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone.» Hadde vi ikke hatt en slik yppersteprest, kunne vi ikke trede frem for nådens trone med håp om å få nåde til hjelp, slik at også vi i prøvens stund kan være uten synd. De som har en annen yppersteprest, kommer med frimodighet for nådens trone for å få benådning fordi de synder. Vi derimot er så frimodige på grunn av vår yppersteprest, at vi ber om nåde til å seire som han, så vi er uten synd i fristelsen. 1. Joh. 2, 1—6 og 3, 3.

Vi har en yppersteprest som i sitt kjøds dager lærte lydighet av det han led, «og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Derfor kan vi også vandre i hans fotspor: «Han som ikke gjorde synd.» Han kunne ved døden gjøre til intet den som hadde dødens velde. Slik kan også vi bære «Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» «Forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten.» Den yppersteprest som de religiøse forkynner, han oppfylte loven istedenfor oss, men den som apostlene forkynte, han oppfylte loven, «forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom. 8, 3—4 og 13.

Ved Jesu død på Golgata er forsoningen med Gud gitt hver den som tror, som en gave. Men med det verk som Gud gjør med oss i Kristus, skapes vi til gode gjerninger, som han legger til rette for oss. Ef. 2, 8—10. Hebr. 13, 20—21.

Har vi fått troen på den yppersteprest apostlene forkynte, har vi også den apostoliske forkynnelse. 2. Tess. 2, 13—15.