En annen Jesus

En annen Jesus

«For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!»

Hva var det for slags mennesker som kom med dette «annet»? Jo, dem leser vi videre om: «For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er intet under, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel, derfor er det ikke noe stort om og hans tjenere skaper seg om til rettferdighets tjenere, men deres ende skal være etter deres gjerninger.»

Ja, det er klart at slike mennesker hadde ikke den ånd og det evangelium og den Jesus som Paulus var kommet til Korint med. Men det merkelige var at det ville de gjerne tåle. Utslaget av slikt sinnelag ble også megen synd og ingen åndelig vekst.

For slike predikanter som omskaper seg til Herrens tjenere, passer det ikke med lydighet, eller at vi skal vandre i Jesu fotspor, eller at vi skal ha del i Kristi lidelsessamfunn og bli lik med ham i hans død. Fil. 3, 10. For dem passer det med en Jesus som har vært lydig i vårt sted og led og døde i vårt sted. Han har gjort alt, og vi skal ingen ting gjøre. For dem er det om å gjøre å få gjort Jesus så «herlig» som mulig, og det betyr for dem at han ikke fikk del i kjød og blod som oss, og at han heller ikke ble fristet som oss — altså en helt annen Jesus enn den apostlene forkynte. Hebr. 2, 14—18. 4, 15—16. 5, 7—10.

Idag er det hundreder av bibelskoler som utdanner predikanter til å forkynne denne andre Jesus, og de kommer med dette andre evangelium. Vi kan da også si at hovedfaget i disse bibelskoler er hvordan de skal skape seg om til rettferdighets tjenere og til å tekkes mennesker. De lærer å bruke sin begavelse til veltalenhet og til å opptre. Om de har seier over synd, er det intet spørsmål etter, bare begavelse, særlig veltalenhet og en tiltalende skikkelse.

Frukten av et slikt sinnelag, en slik ånd og slikt evangelium og en slik Jesus, blir mye splid, mange religiøse partier, megen synd, mange faller i hor og lever også i synd. Derfor hører man dem ofte si: Se ikke på meg, men på Jesus. Gud ser oss gjennom Jesus, og hans blod dekker oss. Og de synger gjerne: under blodet, under blodet. Kom og legg din byrde av ved korsets fot, osv.

Paulus forutså denne utvikling og skrev: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider», og så skriver han hvorledes de skal ha gudfryktighetens skinn, men fornekte dens kraft, og de lever i sine synder. De skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr, og ta seg lærere i hopetall ettersom det klør dem i øret. 2. Tim. 3, 1—5 og 4, 1—4. Mere treffende kunne han ikke få beskrevet utviklingen av en annen Jesus og et annet evangelium, slik vi ser det idag.

Paulus arbeidet på en helt annen måte. Han hadde fått apostelembede for å virke troens lydighet blant hedningefolkene til Guds ære. Rom. 1, 5. «At jeg skal være Kristi offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.» «. . . for jeg vil ikke driste meg til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, osv.» Rom. 15, 16—19. Og apostelen skriver om Jesus: «Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Hebr. 5, 9. Og «han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt.» 1. Pet. 2, 21—24.

Her ser vi den ånd og den Jesus og det evangelium Paulus og apostlene kom med. 1. Joh. 2, 3—6. Hva er så frukten av det? Det er at de blir frigjort fra synden og i sannhet blir rettferdighetens tjenere. Rom. 6, 17—18 og 22. Frukten av det sanne evangelium er oppfyllelsen av Jesu bønn: «. . . at de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg.» Joh. 17, 21. Altså aldri splittelse. Men hvor finner vi troen på evangeliet idag? Ja, Jesus undret seg også på om han ville kjenne den når han kom tilbake. Matt. 18, 8. Og Judas så seg nødt til skrive med formaning om å stride for den tro som én gang er overgitt til de hellige. «For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» 3—4.

Denne hopen av predikanter taler veldig mye om nåde, men ikke som hjelp til seier over synd, bare til benådning. Men lovet være Gud at det også idag er Herrens tjenere som setter lyset i staken, slik at de som elsker sannheten, kan frelses og vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 13—14.