Festmøte

Den 27. januar i år fylte vår høyt elskede og aktede bror Aksel J. Smith 70 år. Da mange venner både fra inn- og utland både på grunn av avstand og plasshensyn ikke kunne være tilstede på den egentlige jubileumsfesten, var det både praktisk og høyst velkomment at ett av møtene på nyttårsstevnet på Brunstad ble gjort til festmøte i anledning br. Smiths forestående 70-års dag.

På dette møte fikk vi først høre jubilanten. Br. Aksel J. Smith har jo vært vidne til menighetens utvikling helt fra den ringe begynnelse hjemme i sine foreldres stue til det den er i dag. Han formante inderlig til at vi måtte ta det på samme måte som de som var med fra begynnelsen, især at vi ikke måtte søke ære av mennesker eller leve for menneskers åsyn, men leve radikalt for Guds åsyn og ta vare på det indre livs fine linjer og lover, så enhet og broderskap alltid må råde.

Br. Smith hadde på hjertet å lese fra sin fars etterlatte brev til sin bror, især det brev som J. O. Smith skrev den dag Aksel J. Smith ble født og det påfølgende brev. Han ønsket dermed å gi oss et innblikk i den troskap mot Gud som preget hans far og som han la oss på hjertet å etterfølge. Han understreket at hans far søkte å gjøre seg selv mest mulig usynlig, han grep ikke unødig inn, ønsket ikke å herske over noen, men han talte Guds ord og ønsket at hver enkelt skulle ledes og føres fremad på veien ved en personlig forbindelse med Gud. «La heller folkets vanære pryde ditt hode enn dets ære, når kun din tjeneste for Gud dekker ditt hjerte med den dype fred som kun en forbliven hos ham kan medføre,» skriver han.

Disse sannheter var det altså br. A. J. Smith ønsket å legge oss på hjertet ved denne anledning. Og vi har stor grunn til å ta dem til hjertet, for vår høyt elskede bror har selv gått i disse spor og har det slik som det står i en sang: «Ingen ære. Intet være. Gud bli alt i alt.»

Br. Smith uttrykte sin store takknemlighet for de brødre som har betydd aller mest for ham i hans liv og virke, ikke minst brødrene Elias Aslaksen og Sigurd Bratlie. Han fortalte også om hvorledes det gikk til at han overtok etter sin far som redaktør for «Skjulte Skatter». Han kjente seg ikke duelig og ba flere ganger om å få slippe. Han understreket også at han alltid har lagt vinn på å bevare bladet med et enkelt og ukunstlet språk, slik at det lett kunne leses av enhver.

I sin tale for anledningen leste br. S. Bratlie fra Paulus’ 2. brev til Timoteus, 1. Kap. Han talte også om J. O. Smith, som Gud oppreiste i vår tid, som var tro i det lys Gud ga ham og som ble forkastet av menneskene. Og likesom Paulus hadde en Timoteus som kunne ha til forbilde de sunne ord som Paulus hadde forkynt og ta vare på den fagre skatt som var ham overgitt, så hadde J. O. Smith sin sønn Aksel som kunne ta vare på det korsets ord som hans far forkynte. Br. A. J. Smith er ikke den bror iblant oss som han er, fordi han er sønn av J. O. Smith. Nei, han er kommet inn i det Melkisedekske prestedømme, har selv gått inn i offertjenesten og er blitt et Gud velbehagelig offer. Han har tjent i ringhet, beskjeden og tilbaketrukken. Aldri har vi merket at han har støttet seg til at han er sønn av J. O. Smith. Nei, ved personlig gudsfrykt har han vokst frem til å bli den tjener han er blitt iblant oss. Det utgår en velbehagelig duft av ydmykhet fra hans liv. Han kan høre på alle. Han tar seg av de ringe og de sørgende. Gjenstridighet, selvklokskap og selvhevdelse er usigelig langt vekk fra ham.

Når det gjelder «Skjulte Skatter», som br. J. O. Smith før sin død ga sin sønn Aksel ansvaret for, så er det også å si at det ikke var fordi han var J. O. Smiths sønn at han overtok bladet. J. O. Smith hadde fått erfaring for at hans sønn hadde den åndelige forståelse og modenhet som skulle til for å bedømme de stykker som skulle inn i bladet. Dette er ikke noe lite ansvar, da «Skjulte Skatter» ikke er noe alminnelig blad. Og bladet har fortsatt i samme spor som før, redaktørskiftet har en ikke kunnet merke.

Br. Smith utfører en dyrebar tjeneste iblant oss, ofte så skjult at en ikke forstår at det er han som står bak. Hans liv og virke er en tale og en formaning til oss om i troskap å ta vare på den fagre skatt som er oss overgitt. Det kan vi ikke dersom vi søker ære eller stoler på begavelse eller menneskelig dyktighet. Lovet være Gud for br. Smiths uegennyttige tjeneste iblant oss og for den tale den er til oss alle! Han er en vel prøvet mann, og i prøvene er han blitt åpenbar som en Herrens tjener.

I de mange etterfølgende vidnesbyrd ble det igjen og igjen understreket hvilken duft av godhet som utgår fra br. Aksel J. Smiths liv og hvor mild, bramfri og tilbaketrukken hans vandel er iblant oss. En manende tale til oss var det også å høre om omsorgen for syke og fattige og nødstilte, om hjelp og trøst til døende og sørgende, om kamp i bønn for andre. En bror sa med rette: Han er «predikantvesenets» rake motsetning. Han er et rent redskap for Gud, derfor har Gud også kunnet bruke ham så mye.

I mange land utenfor Norge og Skandinavia er venner takknemlige for br. A. J. Smith. I mange europeiske land har han virket til stor velsignelse, likeså i Nord-Amerika. Nylig var han også i India og Egypt. Under festmøtet på Brunstad sang en del unge tyske søstre en sang med takk til vår kjære bror fra de tysktalende venner.

Det var ekstra godt og velsignet å høre vidnesbyrdene fra br. Smiths hustru, barn, svigerbarn og søsken. Br. Smith benyttet anledningen spesielt til å takke for den medhjelp han har i sin hustru. Ja, vi alle er fru Smith stor takk skyldig for hennes trofasthet på «hjemmefronten», at hun dermed har gjort det mulig for sin mann å stå til tjeneste for vennene både rundt omkring i Norge og i utlandet. Hun skal ikke miste sin lønn.

Br. Smith har en rik og samfunnsskapende tjeneste. Mye er skjult for de fleste. Vi slutter oss til det ønske og håp, som br. Bratlie uttrykte til slutt, at vi må få beholde ham lenge iblant oss.